– Jeg legger til rette for samarbeid mellom ulike parter, sier Camilla Skancke Mørstad. Hun er forskningskoordinator ved Diakonhjemmet sykehus.

I et av prosjektene hjelper hun forskere med å få mest mulig ut av biologiske legemidler.

– Koordinatorer skaper god flyt. Det gjør forskningen mer effektiv, sier Silje Watterdal Syversen. Hun er seniorforsker ved REMEDY forskningssenter på sykehuset.

Klinisk forskning som del av behandlingen

Regjeringen har en klar visjon om at klinisk forskning skal være en del av pasientbehandlingen. Klinisk forskning vil si forskning som utføres på mennesker.

– Hos oss er dette allerede en del av hverdagen, sier Mørstad.

Behandlingsstudier undersøker effekten og sikkerheten av ulike behandlinger. Ved Diakonhjemmet sykehus kan pasienter raskt få nytte av forskning.

– Når vi ser at en behandling fungerer, kan pasientene få den raskt, sier Syversen.

Bedre utnyttelse av legemidler

I 2023 ble Mørstad med i prosjektet, SQUEEZE. I den norske delen kalt RA-DRUM ser de på hvordan legemidler kan tilpasses den enkelte med leddgikt.

– Det handler om å skvise mer ut av legemidlene vi allerede har, sier Syversen som er prosjektleder.

Hun understreker at koordinatorer er avgjørende for å få store studier med samarbeid mellom mange miljøer til å fungere.

De følger opp studiene og samarbeider tett med nasjonale og internasjonale fagmiljøer.

– Vi sørger for at alt går riktig for seg, forklarer koordinator Mørstad.

Nøye planlegging – en nøkkel til suksess

Alt må være klart før en studie kan starte. Europeiske og norske myndigheter må godkjenne studien. Dette tar tid.

Det må blant annet lages en protokoll som beskriver hvordan studien skal gjennomføres. Den skal også si noe om hvem som kan delta og hva som skal skje hvis det oppstår uønskede hendelser.

Søknaden om godkjenning sendes gjennom det europeiske Clinical Trials Information System (CTIS). Det er en felles portal for søknader og kommunikasjon i EU/EØS.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) vurderer søknaden. De ser på vitenskapelig kvalitet, etikk og sikkerhet.

Studiestedene må følge det godkjente oppsettet

For RA-DRUM måtte teamet sikre at alt var klart før oppstart:

De har blant annet passet på at klinikken er i stand til å følge protokollen for prosjektet. For at alle deltakerne i studien skal kunne følge samme oppsett, har de hatt dialog både med sykehusene i Norge og med de internasjonale aktørene. 

– Alle som er med, må vite hva som må være på plass før de starter. Fremgangen kan stoppe opp dersom ikke alle kravene er oppfylt. Min jobb er å sikre at alt går på skinner, sier Mørstad.

Rundreise for nasjonal oppstart

For å få alle som er med i studien i gang, har Mørstad og teamet møter ved 15 revmatologiske avdelinger.

 – Noen av forskerne som er med i prosjektet, har sammen med meg vært på møter fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Det er en spennende å se resultatene av det grundige forarbeidet, sier Mørstad.

Fortsatt mye arbeid i prosjektet

Prosjektet er nå godt i gang i Norge og Sverige.

– I tiden fremover skal vi sikre at resten av de internasjonale partnerne kan starte opp studien hos seg. Når alle studiesentrene er i gang, vil jobben være å følge opp prosessen med å inkludere pasienter. Som koordinator jobber jeg også med å kvalitetssikre dataene som blir hentet inn, sier hun.

Mørstad er sentral i kommunikasjonen med de ulike sentrene. Hun kan bistå i form av å svare og videreformidle spørsmål. Hun kan også følge opp det som må gjøres for å gjennomføre studien på en god måte.

Koordinatoren forklarer at det i løpet av studien er en del oppfølging som krever at den ansvarlige part rapporterer til myndighetene. 

Det er eksempelvis årsrapporter og søknader om eventuelle endringer av studien.

– Erfaringer vi får underveis, kan utløse behov for endringer i studien. Dette krever søknad om endring til rett instans.

Mørstad påpeker at når slike endringer er godkjent og skal implementeres, er det viktig at dette kommuniseres godt til de ulike sykehusene som deltar.

– Vi må sørge for at rett personell får informasjonen og også får trent nok til å kunne gjennomføre slike endringer. Som koordinatorer er man involvert i studien hele veien og følger prosjektet fra start til slutt, slår Camilla Skancke Mørstad fast.

Forskerne inkluderer pasienter i studien frem til 31. desember 2027.

Partnere i prosjektet

• Betanien hospital
• Diakonhjemmet sykehus
  
• Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus
• Helgelandssykehuset
• Helse Bergen
• Helse Førde
• Helse Møre og Romsdal
• Helse Stavanger
• Martina Hansens Hospital
• Nordlandssykehuset
• Revmatismesykehuset
• Sørlandet sykehus
• St. Olavs hospital
• Sykehuset Østfold
• Universitetssykehuset Nord-Norge
• Vestre viken

Les om RA-DRUM under kliniske studier

Les mer om RA-DRUM

Artikkelen er produsert og finansiert av Diakonhjemmet sykehus

Diakonhjemmet sykehus er én av rundt 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen