Ryggsykdommen aksial spondyloartritt fører til betennelser som gir smerter og stivhet i ryggen. Siden sykdommen kan utvikle seg, har de fleste pasientene behov for oppfølging i lang tid. 

Nylig deltok totalt 242 pasienter fra Diakonhjemmet sykehus i en studie om oppfølging. Alle deltagerne var godt behandlet med immundempende medisiner, med lite smerter og stivhet i ryggen.

Tilfeldig fordelt i tre grupper

Etter loddtrekning ble de tilfeldig fordelt inn i en av tre grupper: 

1) Vanlig oppfølging med oppmøte på sykehuset en gang i halvåret.  

2) Digital hjemmeoppfølging.

3) Pasientstyrt oppfølging der pasientene bestemmer selv når de trenger hjelp fra helsepersonell.

– I studien undersøkte vi om de 242 pasientene ønsket å bli fulgt opp digitalt. Den evaluerte også i hvilken grad pasientene fulgte instruksjonene om å rapportere sin sykdomsaktivitet jevnlig via en app, forteller forsker Emil Eirik Kvernberg Thomassen.

Nær alle ønsket digital hjemmeoppfølging 

Helt i starten av studien fikk alle pasientene spørsmål om sin holdning til digital hjemmeoppfølging. Det var hele 96 prosent som ønsket dette.

Pasientene i gruppe 2 og 3 svarte jevnlig på spørsmål om plager fra sykdommen i en app.

– Vi undersøkte også om pasientene fulgte opp rapporteringen, forteller forsker Emil Eirik Kvernberg Thomassen.

Selvrapportering via app fungerte godt for de fleste 

Pasientene i gruppene for digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt, digital oppfølging lastet ned en app for å rapportere inn data om sykdomsaktivitet.

De ble bedt om å rapportere enten månedlig eller hver tredje måned i en periode på 18 måneder.

– Andelen som jevnlig rapporterte inn sine helsedata, var imponerende høy, forteller Thomassen.

I gruppen som fikk digital hjemmeoppfølging, rapporterte pasientene i gjennomsnitt 88 prosent av gangene. I gruppen med pasientstyrt oppfølging var rapporteringsandelen 83 prosent.

Persontilpasset oppfølging og sykdomsmestring 

– Funnene tyder på at pasienter med denne typen sykdom er både villige og i stand til å bruke digitale løsninger for å følge opp tilstanden sin. Vi tror dette på sikt kan bidra til økt mestring av sykdommen og en mer persontilpasset oppfølging, understreker Thomassen.

Studien viste at det ikke var noen tydelige sammenhenger mellom pasientenes bakgrunn eller helsetilstand og hvor ofte de rapporterte inn helseinformasjon.

– Med andre ord, det spiller ingen rolle om du er ung eller gammel – de fleste pasientene fulgte godt opp uansett, forteller Thomassen.  

Han sier videre at dette tyder på at digital hjemmeoppfølging kan være gjennomførbart for en bredt sammensatt pasientgruppe. 

Det er likevel verdt å merke seg at alle pasientene i denne studien var godt behandlet med lite plager i starten av studien. 

– Vi vet derfor ikke om slik oppfølging passer for de med mye plager fra sykdommen, understreker han.

Ny innsikt i bruk av digital helseteknologi 

Resultatene fra studien bidrar til å øke forståelsen av hvordan digital teknologi kan bli en del av behandling og oppfølging av kroniske sykdommer, som aksial spondyloartritt.

Thomassen håper at disse funnene kan bidra til bedre utforming av digital hjemmeoppfølging. Han håper også at denne typen oppfølging blir tatt mer i bruk i helsetjenestene.

– Jeg oppfordrer til å forske mer for å finne ut av langtidseffektene av slik behandling, sier Emil K. Thomassen.

Referanse:

Emil Erik Kvernberg Thomassen mfl.: Patients with axial spondyloarthritis reported willingness to use remote care and showed high adherence to electronic patient-reported outcome measures: an 18-month observational study. Rheumatol Int, 2024. Doi.org/10.1007/s00296-024-05673-7 

Artikkelen er produsert og finansiert av Diakonhjemmet sykehus

Diakonhjemmet sykehus er én av rundt 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen