Mennene i undersøkelsen fikk 64 prosent av energien fra fett. Den ene gruppa spiste mye mettet fett, for eksempel fra kjøtt og meieriprodukter. Den andre spiste mye flerumettet fett, som typisk finnes i planteoljer. (Foto: SewCream / Shutterstock / NTB scanpix)

Fant ingen negative effekter av mye fett

Selv ekstremt fettrik kost med mye mettet fett ga ingen negative helseeffekter hos en gruppe friske menn, ifølge en ny studie.

Metabolske problemer som fedme, diabetes og hjertesykdom rammer hardt i vestlige land, inkludert Norge.

Tidligere forskning koblet problemene til fett, og spesielt mettet fett i kosten, og allerede på 60-tallet kom offentlige anbefalinger om å kutte drastisk i rasjonene av smør og bacon, ifølge Nasjonalt råd for ernæring.

Men de siste åras forskning har sådd tvil om sammenhengen. Flere store studier har ikke kunnet finner noen negativ effekt av mettet fett – altså typisk animalsk fett fra kjøtt og meieriprodukter.

Det er imidlertid vanskelig å få sikre svar. Mye av forskningen på feltet – selv de største og grundigste studiene – er knyttet til mye usikkerhet. Derfor er det stadig behov for flere undersøkelser og nye innfallsvinkler.

Nylig kom nettopp resultatene fra en slik undersøkelse.

Seks uker med fettdiett

Anne-Marie Lundsgaard fra Universitetet i København og kollegaer fra flere land har rett og slett testet ut hva som skjedde i kroppen til friske menn da de spiste svært mye fett i seks uker.

Resultatene viste at det ikke så ut til å oppstå noen negative endringer, verken i insulinfølsomhet eller i fettstoffer i leveren eller blodet. Tvert imot ble noen av verdiene bedre etter perioden med fettrik kost.

– Dette tyder på at mennesker faktisk er godt tilpasset ulike kosthold, til og med ganske ekstreme dietter, sier Lene. S. Myrmel fra Havforskningsinstituttet, en av forskerne bak undersøkelsen som nå er publisert i Cell Metabolism.

Friske menn og mus

Forskerne gjorde forsøk med to grupper menn i rundt 30-åra. Alle var friske, men relativt utrente og litt overvektige, med en gjennomsnittlig BMI på 26,4.

Alle deltok i en seks uker lang testperiode hvor hele 64 prosent av kaloriene i kostholdet kom fra fett. Den ene gruppa spiste i hovedsak flerumettet fett, mens den andre spiste mest mettet fett.

Kosten i begge gruppene var nøye kontrollert, slik at deltagerne ikke skulle gå opp eller ned i vekt. Forskerne gjorde så målinger av en rekke stoffer i kroppen, for å få et inntrykk av hvordan mennene reagerte på maten.

Samtidig satte de norske forskerne opp tilsvarende forsøk og målinger med mus. Der kunne de også se etter reelle endringer i musenes organer etter at forsøksperioden var over.

Bedre verdier etter seks uker med fett

Dataene peker altså mot at det ikke skjedde noen negative endringer i kroppene til verken mennene eller musene.

Tvert imot tydet målingene på at deltagerne raskt omstilte forbrenningen til å bruke fett som drivstoff. Det var ingenting som tydet på at insulinfølsomheten ble dårligere, slik det ofte er hos mennesker som utvikler diabetes.

Leveren, som vanligvis omdanner karbohydrater til fettstoffer, trappet ned sin egen produksjon av fett. Prøvene viste at deltagerne faktisk hadde lavere nivåer av fettstoffer i blodet, og de som hadde spist umettet fett hadde også en gunstigere kolesterol-profil etter de seks ukene, skriver forskerne.

Interessant nok var det ikke spesielt store forskjeller mellom de som spiste umettet og mettet fett.

– Vi ser mye av det samme, uavhengig av fettkilde, sier Myrmel.

– Mennene som spiste mye flerumettet fett hadde en bedre kolesterolprofil, men mettet fett så ikke ut til å gi noen forstyrrelser.

Myrmel forteller at forsøkene med mus gjenspeilet resultatene fra mennesker.

– Det er jo litt gøy at vi fikk det samme for både mus og menn, sier hun.

Ingen lavfettgruppe

Frode Norheim forsker selv på molekylær ernæring ved Universitetet i Oslo, men har ikke vært med på denne undersøkelsen.

– Generelt viser studien at hvis du ønsker å spise en diett med et høyt fettinnhold, så er det best å spise mest umettet fett. Dette er fett du typisk finner i fet fisk som laks og ørret, i olivenolje og i nøtter, skriver han i en e-post til forskning.no.

Norheim mener ellers det er en svakhet ved studien at forskerne ikke sammenlignet mennene på høyfettkost med en gruppe som spiste sunn mat med mye karbohydrater.

– Sannsynligheten for at det generelle kostholdet til overvektige menn ikke er optimalt er ganske stor, skriver han.

Kanskje ville tilstanden i kroppen blitt enda bedre med et tradisjonelt, magert kosthold?

– En nylig publisert studie her ved Universitet i Oslo viste at en gruppe friske forsøkspersoner som spiste et kosthold med mye fett fikk et ganske mye høyere LDL-kolesterol enn gruppen som spiste et normalt kosthold.

Sier ikke noe om kvinner, gamle eller syke

Myrmel selv påpeker også at studien har noen svakheter. For eksempel antallet deltagere. Undersøkelsen omfattet bare 18 friske, unge menn. Med såpass få deltagere øker nødvendigvis risikoen for at tilfeldigheter skal påvirke resultatet.

Forskerne kan heller ikke vite hva som ville skjedd om mennene hadde fortsatt på høyfettdiett i lengre tid. Eller hvordan et slikt kosthold virker på andre grupper mennesker, som damer, eldre eller syke.

Vi vet dessuten ikke hva som skjer dersom man stadig veksler mellom mat med mye fett og mye karbohydrater.

– Det er et godt spørsmål, sier Myrmel:

– Er det slik at man må være påpasselig og velge enten mye karbohydrater eller mye fett?

– Verst med mye av både fett og sukker

Norheim fra UiO mener i hvert fall det er grunn til å tro at kombinasjonen er uheldig.

– På generelt grunnlag vil jeg si at det verste kostholdet du kan spise er et kosthold med mye av både fett og sukker. For eksempel et måltid med brus, hamburger og pommes frites, skriver han.

– Det vil både sette i gang kroppens egenproduksjon av fett, og du får fett gjennom kostholdet som kan gå rett til lagring i fettvevet.

Norheim mener de nye resultatene ikke rokker ved de etablerte kostrådene.

– Studien endrer ikke på dagens anbefalinger om et kosthold rikt på grønnsaker, nøtter, grove kornprodukter, fisk og umettet fett, skriver han.

Hvorvidt det er grunn til å holde seg til magert kjøtt og fettfattige meieriprodukter, er kanskje en annen sak.

Ikke for mye!

Norheim trekker dessuten fram et ofte underkommunisert poeng: Mennesker er forskjellige. Det betyr at det samme kostholdet ikke nødvendigvis passer for alle.

– Er du overvektig, og det er ett gitt kosthold som hjelper deg til å miste mye vekt og holde deg der, så vil jeg trenge veldig gode grunner til å råde deg til å gå bort fra det kostholdet, skriver han.

Dette er fordi det er store fordeler ved å gå ned i vekt. Eller, for å sitere de danske forskerne bak den nye studien: Det er store ulemper med å legge på seg, uansett om det skyldes for mye fett eller karbohydrater.

Tidligere undersøkelser har vist at kalorioverskudd gir en rekke uheldige helseeffekter, blant annet nedsatt insulinfølsomhet, skriver de i en pressemelding, som ganske enkelt konkluderer:

Fett i seg selv er helt fint – for mange kalorier er dumt.

Referanse:

A. M. Lundsgaard m. fl., Mechanisms Preserving Insulin Action during High Dietary Fat Intake, Cell Metabolism, januar 2019. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS