Smør er kanskje mer hjertevennlig enn vi har trodd. En ny gjennomgang av tidligere forskning fant ingen sammenheng mellom mettet fett i kosten og hjertesykdom. På den annen side er det mye usikkerhet rundt kostholdsstudier.

Fant ingen sammenheng mellom mettet fett og helseproblemer

En ny gjennomgang av tidligere studier fant ingen negative helseeffekter av mettet fett. En norsk ekspert tviler likevel på at undersøkelsen vil rokke ved anbefalingene om å spise lite av dette fettet.

13.8 2015 05:00

Debatten har rast i de siste åra: Er mettet fett egentlig så usunt?

Et knippe nyere studier har hakket i fundamentet for den vel etablerte oppfatningen om at smør, bacon og kokosfett fører til hjertesykdom og død. Og det er ikke bare lavkarbofanatikere som har stilt spørsmål ved den gamle sannheten.

Enkelte fagfolk har frikjent det mettede fettet, og noen har også stilt spørsmål ved om ekspertene noen gang hadde data som rettferdiggjorde advarslene mot denne typen fett.

Og denne uka kom altså siste bidrag til kunnskapen og debatten rundt temaet: Et team av kanadiske forskere har gått igjennom haugen av observasjonsstudier som er gjort på mettet fett og helseeffekter, og konkluderer:

Mettet fett er ikke forbundet med økt risiko for verken hjertesykdom, slag, diabetes eller død generelt.

Solid studie

– Dette er en bra studie, sier Kjetil Retterstøl, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og medlem av Nasjonalt råd for ernæring.

Han mener likevel ikke at dette frikjenner mettet fett for negative helseeffekter.

Selv om studien i seg selv er solid, er det flere svakheter med denne typen undersøkelser.

Russell J. de Souza og hans kanadiske kollegaer har tatt for seg observasjonsstudier som er gjort på sammenhengen mellom fett og sykdom.

Dette er kategori med undersøkelser hvor forskere har stilt ei gruppe mennesker spørsmål om kosthold og livsstil. Etter noen år har de undersøkt hvordan det gikk med gruppa. Slik kan det komme fram sammenfall mellom ulike sykdommer og elementer i kostholdet.

Men slike undersøkelser kan aldri si hva som fører til hva. Blir folk som spiser fisk mindre syke, eller spiser sykelige folk mindre fisk?

Forvirrende faktorer

Et annet problem er at kosten og livsstilen inneholder uendelig mange elementer som kan påvirke helsa: røyking, fysisk aktivitet, gode eller dårlige sosiale forhold og så videre og så videre.

Kanskje er det slik at aktive mennesker typisk også drikker mer melk. Hvis disse menneskene har en tendens til å holde seg friske, er det da aktiviteten eller melka som har æren?

Og overført til den nye studien: Dersom det ikke blir funnet noen sammenheng mellom mettet fett og sykdom – er det fordi den ikke finnes, eller fordi den er skjult av andre faktorer som vi ikke har oversikt over?

I så fall gjemte ikke disse faktorene alle effekter. De kanadiske forskerne fant nemlig en annen tydelig effekt: Resultatene viste at transfett, og spesielt industrielt transfett, var klart knyttet til høyere risiko for hjertesykdom og død.

USA holder på lite mettet fett

Knippet med nye studier som stiller spørsmål ved den etablerte oppfatningen av mettet fett og helse, får ikke Retterstøl til å skifte standpunkt. Han mener fortsatt det er viktig å begrense inntaket av smør og bacon.


Kjetil Retterstøl, professor i ernæringsvitenskap fra UiO, er ikke overbevist om at mettet fett er trygt.

Det gjør også myndighetene i USA.

– De amerikanske myndighetene og FDA har nå nye kostholdsråd ute på høring, forteller Retterstøl.

– Den vitenskapelige kunnskapsoppsummeringen som ligger til grunn for disse rådene er klar på at mettet fett fortsatt bør utgjøre under 10 prosent av energien i kosten, på grunn av risiko for hjertesykdom.

Dette stemmer overens med anbefalingene for mettet fett i kostrådene som gis til den norske befolkningen i dag.

I 2010 sa imidlertid professor Rune Blomhoff, som da var med på å utarbeide disse rådene, at grensene ikke var knyttet til dokumentasjon på at mettet fett i seg selv gir hjerte- og karsykdom. Begrunnelsen var heller å unngå et for kaloririkt kosthold.

Vi er ikke laboratoriemus

Når temaet er fett og helse, er det altså vanskelig å komme over sikre svar.

Meningene blant fagfolk med kunnskap om ernæring spriker fra den ene grøfta til den andre. Hva er det som får kompetente mennesker til å trekke så ulike konklusjoner fra det samme forskningsmaterialet?

Man kan bare spekulere.

Det spiller nok en rolle at dette forskningsfeltet er ekstremt komplisert. Først og fremst fordi vi ikke er laboratoriemus. Hadde vi vært det, kunne forskerne bare lage to grupper genetisk like mennesker som fikk nøyaktig samme kosthold og livsstil, og gi den ene mettet fett og den andre ikke. Enkelt og greit.

Men den slags undersøkelser på mennesker ville neppe passere etisk godkjenning.

Sammenfatter usikre resultater

I stedet må forskerne gjøre usikre observasjonsstudier, eller forsøk der grupper av mennesker får ulike kostholdsråd – som de kan følge eller ikke. Vi kan få enda litt mer informasjon fra forsøk med celler og dyr, og fra sammenligninger av trendene for sykdom i ulike land.

Og så får vi prøve å sammenfatte som best vi kan.

Men i tillegg må vi ta hensyn til at det er store individuelle forskjeller mellom mennesker. Samt at en matvare inneholder massevis av ulike stoffer og at den samme fettsyren muligens oppfører seg ulikt avhengig av om den sitter i bacon eller i ost.

For ikke å snakke om at vi må huske på alle faktorene som ikke handler om rene forskningsresultater.

Også politikk

– Det er publisert rundt 1,8 millioner forskningsartikler om helseeffekten av fett, karbohydrater og proteiner. Blant dem er det mulig å finne mange studier som støtter det synet man har, sier Retterstøl

– Det er opplagt også politikk med i spillet. Det kan det også være i de offentlige kunnskapsoppsummeringene. De amerikanske retningslinjene sendes ut på høring, og alle mulige instanser, som kjøttindustri og sukkerindustri, kan komme med innspill.

Det er ikke rart det kan oppstå uenigheter, selv blant ekspertene.

Retterstøl holder likevel en knapp på at disse store oppsummeringene gir det beste svaret på hva den samlede forskningen sier om mettet fett og helse.

Han viser også til at det samme rådet om å begrense mettet fett går igjen hos WHO, EUs EFSA og anbefalingene fra britiske, danske, svenske og australske helsemyndigheter.

– Jeg stoler på oppsummeringene. Og får vi tilstrekkelig bevis for noe annet, så endrer vi retning.

Referanse:

Russell J de Souza, Intake of saturated and trans unsaturated fatty acids and risk of all cause mortality, cardiovascular disease, and type 2 diabetes: systematic review and meta-analysis of observational studies, BMJ, august 2015, doi: 10 .113 6/bmj.h3978. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord