Det har blitt utropt som helsealternativet til alt fra matlaging til bodylotion og dårlig hår: kokosolje. (Foto: DeeaF / Shutterstock / NTB scanpix)
Det har blitt utropt som helsealternativet til alt fra matlaging til bodylotion og dårlig hår: kokosolje. (Foto: DeeaF / Shutterstock / NTB scanpix)

Er kokosolje virkelig «ren gift»?

En Harvard-professor går til frontalangrep på bruken av kokosolje, som av mange har blitt utropt som en «superfood». Retorikken er litt skarp, men professoren kan ha et poeng, sier dansk forsker.

Published

Kokosolje har de siste årene blitt hypet som supermat. Begrepet brukes gjerne om matvarer typer av mat har ekstra mye vitaminer og mineraler, og mange har anbefalt bruk av kokosolje.

Men i et foredrag med tittelen «Coconut Oil and Other Nutritional Errors» omtaler professor Karin Michels fra Harvard TH Chan School of Public Health kokosolje for «ren gift» og «en av de verste matvarene du kan spise».

Foredraget har blitt sett over en million ganger på YouTube.

Men selv om Michels har et poeng, maner danske forskere til ro: Følg kostrådene, sier de.

Dansk forsker: – Hun har et poeng

Karin Michels påpeker at kokosolje inneholder mye mettet fett, som er kjent for å øke risikoen for hjerte/kar-sykdommer.

Kokosolje

Kokosolje inneholder samme mengde kalorier som andre typer planteoljer, som raps-, oliven- og solsikkeolje, men har mye høyere andel mettet fett.
Kokosfett inneholder store mengder av fettstoffene myristinsyre og laurinsyre.

Kokosolje inneholder nesten 90 prosent mettet fett, noe som er mer enn dobbelt så mye som svinefett.

Mettet fett er koblet til økt risiko for hjerte/kar-sykdommer, forteller seniorrådgiver Sisse Fagt, som arbeider ved DTU Fødevareinstituttet.

Derfor et av de ti offisielle kostholdsrådene til danske myndigheter nettopp «Spis mindre mettet fett». Det samme gjelder i de norske kostrådene.

– Det er litt skarp retorikk, men Michels har noen poeng. Det er jo en grunn til at myndighetene holder på de kjedelige rådene i stedet for å anbefale ulike typer «supermat», sier Fagt.

Hjerteforeningen: Bruk raps- og olivenolje i stedet

I 2017 gjennomgikk en forskergruppe forskningen om kokosolje. De fant ingen tegn på positive effekter.

Natascha Selberg kom fram til samme resultat i en rapport bestilt av Hjerteforeningen i Danmark.

Mettet vs. umettet fett

Mettet fett finnes særlig i animalske produkter, altså kjøtt og melkeprodukter.
Umettede fettsyrer inneholder en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

- Hvis fettsyren har én dobbeltbinding, betegnes den enumettet. Slike fettsyrer finnes i blant annet olivenolje, nøtter og avokado.
- En fettsyre med flere dobbeltbindinger betegnes flerumettet. Det finnes det mye av i solsikkeolje, maisolje og fet fisk.

– Kokosolje består nesten utelukkende av mettede fettsyrer, først og fremst med lange kjeder. De har vist seg å ha en negativ effekt på det såkalt farlige LDL-kolesterolen, som øker risikoen for åreforkalking og blodpropp. Vi anbefaler at det blir brukt i begrensede mengder, sier Selberg.

Det som er viktig, er at den samlede mengden mettet fett ikke stiger, understreker hun. Det gjelder å bruke umettet fett i stedet for smør eller, kokosolje og palmeolje.

Hjerteforeningen anbefaler raps- og olivenolje, sier Selberg.

Vurder matvaren med kjøleskapstriks

Kokosolje har aldri vært anbefalt av myndighetene, påpeker Sisse Fagt.

– Det må være solid kunnskap før anbefalingene endres. Det må være mange og grundige studier som peker i samme retning, og det finnes ingen solid evidens for at kokosolje skulle være bra, sier hun.

Du kan se hvor mye umettet fett matvaren inneholder ved å plassere den i kjøleskapet: Jo mykere den er, jo mer umettet fett inneholder den.

Det internasjonale forskersamfunnet reagerer

En del forskere har reagert på den skarpe advarselen mot kokosolje. Likevel er de enige om at kokosolje ikke har noen superegenskaper.

Det gjelder for eksempel ernæringsprofessor Alice Lichtenstein, som uttaler seg til The New York Times.

Noen forskere påpeker likevel at vi vet for lite om effekten av de mettede fettsyrene.

Kevin Klatt, professor i molekylær ernæring ved Cornell University, advarer mot forhastede konklusjoner, ifølge CNN.

Er fett fra ost og smør det samme?

Sisse Fagt forteller at mettet fett er omdiskutert. Området granskes av både World Health Organisation (WHO) og en vitenskapelig arbeidsgruppe i England.

Diskusjonen går først og fremst på om det kan være forskjell på hvor vi får det mettede fettet fra.

Businessinsider.com framhever for eksempel en studie utgitt i The American Journal of Clinical Nutrition. Den viser at folk som spiser mye fete meieriprodukter, ikke har en høyere risiko for hjerteproblemer.

Ifølge seniorrådgiver Heddie Mejborn er forskere fra DTU Fødevareinstituttet i gang med å studere nettopp dette.

– Vi skal se på virkningen av hvor det mettede fettet kommer fra. Kanskje effekten fra ost og smør ikke er den samme? spør Mejborn.

– Antagelig er det ikke noen forskjell.

Oppdatering av anbefalinger på vei

Mejborn nevner sjokolade som et annet eksempel på en matvare som inneholder mye mettet fett.

– Men folk som spiser mye sjokolade, har ikke økt risiko for hjerteproblemer, sier hun.

Hun påpeker at en oppdatering av de nordiske kostholdsanbefalingene er på vei, og at det vil være opplagt å se på anbefalingene for mettet fett.

Sammenhengen det kommer i, er kanskje viktigere, forklarer Mejborn. Kanskje er det beskyttende stoffer i noen matvarer som gjør at de ikke har samme effekt, spekulerer hun.

Mangler forskning på langtidseffekter

Selv om kokosolje består av 100 prosent fett, kan man ikke si noe om det uten å undersøke oljen i sin sammenheng. Det forklarer seniorforsker Marianne Uhre.

– Det er veldig vanskelig å si noe om kokosolje hvis man bare ser på én av fettsyrene. Vi skal se på hele matvaren, sier Uhre, som arbeider ved Avdeling for kosthold, sykdomsforebygging og toksikologi hos DTU Fødevareinstituttet.

Hun etterlyser også mer forskning, særlig på langtidseffektene av kokosolje.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.