Velg magre meieriprodukter, lyder de offisielle kostrådene. Men fete meieriprodukter er bedre enn sitt rykte, antyder ny studie. (Foto: Brent Hofacker / Shutterstock / NTB scanpix)
Velg magre meieriprodukter, lyder de offisielle kostrådene. Men fete meieriprodukter er bedre enn sitt rykte, antyder ny studie. (Foto: Brent Hofacker / Shutterstock / NTB scanpix)

Tre fete meieriprodukter om dagen kobles til lavere risiko for å dø tidlig

Men flere studier må vise det samme før det kan anbefales å få i seg mye melk, yoghurt og ost med høy fettprosent, understreker forskere.

Published

En stor befolkningsstudie viser nå at det kan være en sammenheng mellom et høyt inntak av meieriprodukter og en lavere risiko for hjerte/kar-sykdommer og tidlig død.

Studien, som er publisert i tidsskriftet The Lancet, har fulgt inntaket av meieriprodukter hos 136 385 mennesker i 21 ulike land.

Fra 2003 til 2018 var det 6796 dødsfall og 5855 tilfeller av alvorlig hjerte/kar-sykdom hos forsøksdeltakerne.

De som inntok mange meieriprodukter, fikk færre hjerte/kar-sykdommer og hadde en lavere dødelighet.

– Det er en stor studie, og det stemmer med annen forskning. Det nye er at det også gjelder fete meieriprodukter. Jeg mener imidlertid det vil kreve flere store studier før vi kan trekke en konklusjon, sier Kjeld Hermansen, som er klinisk førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin – Diabetes og Hormonsygdomme ved Aarhus Universitet i Danmark.

Det kan være mange ulike årsaker

Studien viser en statistisk sammenheng, altså en korrelasjon.

Men vi vet ikke om det er en årsakssammenheng der – altså om det er meieriproduktene som kan ta æren.

Forskerne har spurt personene i studien om hva de spiser.

Deltakerne ble delt i fire kategorier. De som spiste:

  1. Ingen meieriprodukter
  2. Under en porsjon om dagen
  3. 1–2 porsjoner om dagen
  4. Over 2 porsjoner om dagen

Blant de som ikke spiste eller drakk meieriprodukter, var dødeligheten 5,4 prosent, mens dødeligheten var 3,4 prosent i gruppen som fikk i seg flest slike produkter.

Porsjonsstørrelser

En porsjon ble definert som enten et glass melk (244 gram), en kopp yoghurt (244 gram), en skive ost (15 gram) eller en teskje smør (5 gram).

Samtidig var forekomsten av hjerte/kar-sykdommer 4,9 prosent i gruppen som ikke spiste meieriprodukter, mens den var 3,5 prosent i gruppen som spiste flest meieriprodukter.

– Det er ikke tatt høyde for om disse menneskene trener mer eller om det kan være andre årsaker som spiller inn, forteller Hermansen.

Flest lavinntektsland

Studien er basert på personer fra fem ulike deler av verden. Blant annet Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Midtøsten og Asia. I Europa er det imidlertid bare Polen og Sverige som er representert.

– Studien er mer representativ for andre deler av verden, og den er preget av mange lavinntektsland, sier Kjeld Hermansen.

Han forteller imidlertid at mange store studier viser at et økt inntak av meieriprodukter kobles til lavere dødelighet.

– Ikke konsensus på området

Meieriprodukter er imidlertid et omdiskutert emne, og Karl Michaëlsson, som er professor ved Uppsala Universitet i Sverige, er ikke enig i at forskningen tyder på at meieriprodukter er sunt.

– Det er ikke noe som peker entydig på om melk er sunt eller ikke, sier han.

I 2014 utga han en studie i tidsskriftet British Medical Journal, og han konkluderte med at tre glass melk om dagen var forbundet med en økt dødelighet blant forsøksdeltakerne.

Studien er gjort i 21 land

De fleste av landene er lavinntektsland, der folk lever og spiser annerledes enn oss.

Derfor er det usikkert om resultatene kan overføres.

De 21 landene var:
Argentina, Bangladesh, Brasil, Canada, Chile, Colombia, De forente arabiske emirater, Filippinene, India, Iran, Kina, Malaysia, Palestina, Pakistan, Polen, Sør-Afrika, Saudi-Arabia, Sverige, Tanzania, Tyrkia og Zimbabwe.

Altså nesten det stikk motsatte.

Men ifølge Karl Michaëlsson er det ikke uvanlig at to studier finner så ulike resultater:

– Det er to ulike metoder. Denne studien er basert på selvrapporteringer, mens vi brukte det nasjonale registeret, noe som muliggjorde at vi kunne identifisere utfallet. Dessuten så vi også på blod- og urinprøver, sier han.

Begge studiene brukte spørreskjemaer til å undersøke deltakernes kosthold, men i den nye studien hadde ikke forskerne alltid adgang til et nasjonalt register.

Derfor ble forskerne i visse tilfeller nødt til å innhente informasjon om sykdomshistorikk og dødsårsaker fra familie og venner, som ikke kan garantere samme nøyaktighet.

Karl Michaëlsson henviser dessuten til to andre nye svenske studier, en av dem med eldre forsøksdeltakere. Disse studiene finner også statistiske sammenhenger mellom stort inntak av meieriprodukter og høy dødelighet.

Forsker: Anbefaler fortsatt de magre melkeproduktene

Kjeld Hermansen har vært med på å utforme de offisielle danske kostholdsrådene, og som anbefaler mellom 250–500 ml magre meieriprodukter om dagen.

Han forteller at de bygger på konsensusen fra forskningen.

Og den peker fortsatt på at de magre meieriproduktene er sunnest, ifølge Hermansen.

– De magre meieriproduktene inneholder færre kalorier, men har for eksempel like mye kalsium, sier han.

Han forteller imidlertid at de fete meieriproduktene neppe er så ille de tidligere har hatt rykte for å være.

– Mettet fett i meieriprodukter kan være bedre enn mettet fett i kjøtt, som gir en kolesteroløkende virkning. Meieriproduktene har færre fettsyrer med lange kjeder, som ikke nødvendigvis har samme negative virkning, sier han.

– Men før vi kan endre kostholdsrådene, må vi se flere store studier av dette.

De norske kostholdsrådene ligner på de danske.

Hva med de andre sykdommene?

Den nye studien har kun fokusert på hjerte/kar-sykdommer og dødelighet, men når vi skal vurdere om en matvare er «sunn», må vi vel tenke på flere parametere?

Det er Kjeld Hermansen enig i.

– Det er riktig at det kan være alle mulige andre sykdommer som vi ikke kan se her. Men i og med at de ser på dødelighet, så får de i hvert fall også en idé om det, sier han.

Kan man stole på vitenskap om meieriprodukter?

Meieriprodukter og helse er et kontroversielt emne.

Det skyldes kanskje at veldig mye forskning på feltet er støttet av meieriindustrien. Og det innrømmer Kjeld Hermansen, som selv driver forskning for Innovasjonsfondet, som igjen er støttet av Arla.

Arla er et dansk/svensk samvirkeselskap som er eid av 11 600 melkeproduserende bønder fra 7 land

– Det er klart at det er lettere å få penger til studier hvis man har en teori om at en matvare har positive effekter. Det vil normalt, og forståelig nok, være vanskelig å få industriforetak til å betale for studier som har en hypotese om at matvarene vil påvirke helsen negativt, sier han.

Han framhever at forskningen i Danmark bygger på ryddige premisser. Men vi kan ikke utelukke at forskere kan være påvirket av pengestrømmen.

– I Danmark er det neppe mye forskningssvindel. Det finnes en del fanatikere som kjemper mot melk, men det er nok sunt å ha en naturlig skepsis og se til solide vitenskapelige studier.

– Det er selvfølgelig en øvre grense for hvor mye man skal innta av de enkelte matvarene. Derfor er kostholdsrådene basert på variert kosthold, sier han.

Referanse:

M. Dehghan mfl: «Association of dairy intake with cardiovascular disease and mortality in 21 countries from five continents (PURE): a prospective cohort study», The Lancet (2018). DOI: http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736 (18) 31812–9 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.