Hvor usunt er fett? Ekspertene er ikke enige om hvordan vi skal tolke forskningsresultatene på feltet.

- Burde aldri ha gitt kostrådene om fett

Det mener forskere som har oppsummert gammel forskning på fett og hjertesykdom. Men en norsk ekspert advarer mot å stole på de nye resultatene.

10.2 2015 05:00

På 1970-tallet og 1980-tallet introduserte USA og Storbritannia kostholdsråd som fokuserte på fett:

Folk burde kutte ned på fete matvarer slik at toppen 30 prosent av kaloriene stammet fra fett. Andelen mettet fett, for eksempel fra melke- og kjøttprodukter, skulle ikke overstige 10 prosent.

Helsemyndighetene i Norge og mange andre land kom også med slike anbefalinger på denne tida.

Hensikten var å bekjempe et økende problem med hjerte- og karsykdommer i den vestlige verden. Og budskapet om mindre fett og mindre mettet fett har holdt stand nesten til i dag.  

Men hva var det vitenskapelige grunnlaget for å komme med disse anbefalingene? Spør et team av amerikanske og britiske forskere.

Nå svarer de selv:

Kostrådene – som ble introdusert for 220 millioner amerikanske og 56 millioner britiske borgere – manglet støtte i såkalte randomiserte kontrollerte studier – RCT-studier. Denne typen studie anses som den beste forskningsmetoden for å undersøke effekten av et tiltak.

Fantes bedre studier

Helsemyndighetenes anbefalinger om lite fett var ikke tatt ut av lufta. I forkant av anbefalingene hadde flere studier vist at grupper av folk som spiste mye fet mat, ofte hadde høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer.

Problemet med slike undersøkelser er imidlertid at de sjelden kan si noe om årsak og virkning. Er det fettet som gir hjertesykdom? Eller har disse gruppene andre elementer i kosten eller levemiljøet som kan være årsaken – som mye sukker, stress og røyking eller lite grønnsaker og mosjon?

Da kan de omtalte RCT-studiene gi sikrere svar, mener Zoë Harcombe fra University of the West of Scotland og de andre forskerne som står bak den nye samlestudien.

I dette tilfellet er det snakk om undersøkelser hvor forskere har påvirket en gruppe mennesker til å spise sunnere fett eller mindre fett, for så å sammenligne dem med en tilsvarende gruppe som fortsatte å spise som vanlig.

Og det fantes også slike studier tilgjengelig på 1970-tallet, da kostholdsekspertene skisserte opp de velkjente fettrådene. Det er nettopp disse studiene Harcombe og co har gått igjennom.

– Skulle aldri blitt innført

Forskerne er ikke nådige i sin konklusjon:

Studiene viste ingen sammenheng mellom fett i kosten og antall dødsfall, hverken som følge av hjerte- og karsykdommer eller andre årsaker, skriver de.

Dette forskningsmaterialet var tilgjengelig for næringskomiteene den gangen. De burde ha tatt hensyn til resultatene, men gjorde det ikke, fortsetter forskerne og konkluderer:

– Studiene i denne forskningsoppsummeringen støtter ikke introduksjonen av anbefalingene om å redusere fett for å unngå hjertesykdom. Rådene trenger ikke bare en oppdatering, de skulle aldri ha blitt innført.

Fisk er ikke som piller

Men problemet er bare at også RCT-studier har mange svakheter innen ernæringsforskningen, mener Kjetil Retterstøl, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og medlem av Nasjonalt råd for ernæring.

– Den typiske RCT-studien er en undersøkelse hvor du gir én gruppe en pille med en nøyaktig mengde av et virkestoff, og en annen gruppe en narrepille. Det er samme standard i alle land. Og vanligvis klarer man fint å ta en pille i fem år eller mer, som ofte er nødvendig for å måle effekten på såkalte harde endepunkter som hjerteinfarkt og slag.

– Men sånn er det ikke når du for eksempel forsker på virkningen av fisk.

– Det er krevende å forandre spisemønster på en standardisert måte over så lang tid. Derved blir «dosen» av behandlingen vanskelig å standardisere og feilmarginene blir store.

– At folk i Norge spiser mer fisk og tilbereder den annerledes enn i Tyskland, blir også et metodeproblem, fordi økt fiskeinntak kan slå ut forskjellig i de to landene. Og placebofisken, den finnes ikke.

I mange slike studier er rådene om kostendring dessuten opprinnelig gitt i forbindelse med at man studerer noe annet, for eksempel brystkreft, sier Retterstøl.

– Men så har man brukt disse dataene i etterkant til å se på hjertesykdommer. Da har man ikke akkurat studert en gruppe mennesker som typisk står i fare for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

– Den sikkerheten som du får i en RTC-studie av en pille, kan du ikke få i ernæring. Det er ikke mulig.

Siden mange studier har store feilmarginer, advarer Retterstøl også mot å stole på samlestudier, til tross for at nettopp slike undersøkelser på andre forskningsfelter anses som sikrere enn enkeltstudier.

– Personlig er jeg veldig skeptisk til slike analyser innen ernæringsvitenskapen. Jeg har sett tilfeller der to samlestudier basert på mange av de samme studiene, gir stikk motsatt konklusjon, sier han.

Faglig uenighet

I en slik situasjon er det neimen ikke lett å finne ut hva vi vet og ikke vet om matens innvirkning på helsa, uansett hva slags undersøkelser og forskere det er snakk om.

Det er heller ingen tvil om at forskerne selv også er uenige, både om hvordan gamle og nye resultater skal tolkes. Det er også et faktum at retningslinjene for fett i kosten er blitt endret i det siste: Det er ikke lenger et mål å holde fettandelen til maksimum 30 prosent av kaloriinntaket.

– Ernæring og helse er så komplisert å studere at det kan være krevende å finne fram til den vitenskapelige sannheten, sier Retterstøl, som likevel mener at det kanskje kan virke som om uenigheten er større enn den er.

Ernæringsprofessoren mener det beste er å forholde seg til de store konsensusuttalelsene som er basert på mye innsamlet data av ulike typer.

– Man må stole på at ekspertgruppene som Verdens helseorganisasjon eller helsemyndighetene i Norge har plukket ut er kompetente, sier han.

Referanse:

Z. Harcombe, J. S. Baker, S. M. Cooper, B. Davies, N. Sculthorpe, J. J. DiNicolantonio, F. Grace, Evidence from randomised controlled trials did not support the introduction of dietary fat guidelines in 1977 and 1983: a systematic review and meta-analysis, Open Heart, februar 2015.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.