Forskerne har brukt data fra opptil en halv
million pasienter fra UK Biobank-databasen.
En dansk smerteforsker mener resultatet er «superspennende»
og en viktig brikke i forståelsen av hva smertepasienter sliter med.
Mister troen på fremtiden
– På et eller annet tidspunkt, når du spør folk hvor mye
smerte de har på en skala fra 0 til 10, blir de matte i blikket og tenker: «Det
spiller ingen rolle, for det er ikke lenger smerteintensiteten som er problemet
mitt», sier Morten Høgh.
Han er forsker ved Institut for Medicin og Sundhedsteknologi
ved Aalborg Universitet i Danmark.
Høgh mener problemet er hva smerten gjør med pasienten:
– De mister troen på fremtiden, blir fortalt at det finnes
en løsning og blir skuffet når den ikke virker. Så det er egentlig den
personlige, sosiale og økonomiske forstyrrelsen som følger med smertene som er
det verste.
Slik ble studien utført
Forskerne analyserte data fra 431.038 pasienter fra UK
Biobank-registeret. Deltakerne er i gjennomsnitt fulgt i 14 år.
Pasientene ble invitert til 22 klinikker i
Storbritannia, der de svarte på spørreskjemaer og ble testet for smerte.
I studien var det 177.865 mennesker uten smerter, 70.964
mennesker med akutte smerter og 182.209 mennesker med kroniske smerter.
Forskerne undersøkte deretter hvor mange av dem som
senere fikk diagnosen depresjon.
For pasientene med smerter så forskerne på hvor i kroppen smertene satt og om de var kroniske eller akutte.
Kilde: «The inflammatory and genetic mechanisms underlying
the cumulative effect of co-occurring pain conditions on depression», Science
Advances, 2025
– Avvise ideen om at pasientene er svake
Mange av konsekvensene av å leve med smerter – å miste
jobben, trekke seg tilbake fra venner, familie eller partner, sove mindre eller
ha mindre energi i hverdagen – kan føre til depresjon.
Derfor er det viktig at samfunnet og helsevesenet er
oppmerksomme på disse konsekvensene, og ikke bare smertene i seg selv, mener
forskerne bak den nye studien.
Morten Høgh, som forsker på smerte og nevrovitenskap, er helt enig. Det er mye vi ikke vet, blant annet hvordan man setter sammen en effektiv behandling, forteller han.
– Vi har et problem som vi begynner å erkjenne, men langt fra har forstått og som vi ikke kan behandle ennå. Vi begynner å få nok
data til å avvise den gamle ideen om at kroniske smerter skyldes at pasientene
er svake. Vi er på en måte forbi det, og denne studien er en spiker i den
kisten, sier han.
– Men den nye studien er også med på å si at hvis vi ikke gjør
noe med det, øker risikoen for at det blir verre. For pasienten, de pårørende,
arbeidsplassen og samfunnet. Som jeg pleier å si: Hvis vi bare lar dette
fortsette, er vi en del av problemet.
Hvor mange nordmenn har kroniske smerter?
Rundt 1,5 millioner mennesker i Norge har smerter som har vart i minst tre måneder.
Av disse kommer omtrent 80 prosent fra muskel-skjelett-systemet. Det vanligste er smerter i rygg og nakke. Noen har smerter fra nervesystemet, mage-tarm-systemet eller underlivet, og andre har kronisk hodepine.
Smerter i flere deler av kroppen,
for eksempel fibromyalgi – en kronisk sykdom som forårsaker smerter
i muskler, sener og vev – øker risikoen mer enn hvis du bare har smerter ett
sted, for eksempel i nakken eller ryggen.
Annonse
– Hvis du kommer inn og har smerter flere
steder, enten det er akutt eller kronisk, har du økt risiko for depresjon,
forklarer Høgh.
Det er kjent fra tidligere studier (se her og her)
at pasienter med smerter flere steder har økt risiko for depresjon. At
forskerne skiller mellom akutte og kroniske smerter, er imidlertid nytt, og
det er veldig bra, mener Høgh.
– De fleste store studier av god kvalitet ser bare på
kroniske smerter, og da blir det litt som høna eller egget: Har du smerter
fordi du har depresjon, eller har du depresjon fordi du har smerter, sier Høgh.
Hos noen pasienter kan det være depresjonen som er årsaken til smertene, fordi depresjon kan endre hvordan vi
opplever smerte. Men smerter kan også føre til sosial isolasjon,
søvnproblemer og psykiske plager, noe som øker risikoen for depresjon.
Går i årevis med smerter uten å få svar
Forskerne bak den nye studien analyserte også deltakernes
DNA for å se om visse gener kunne forklare hvorfor for eksempel
de som har smerter i mange deler av kroppen, har økt risiko for depresjon.
Studien har ikke kunnet bekrefte eller avkrefte
dette. Så hva kan forklaringen være?
– Jeg lurer på om vi helsepersonell er flinkere til å forstå folk som kommer inn med hodepine
eller skuldersmerter enn dem som har smerter flere steder. Kanskje
vi er mer oppmerksomme på dem og hjelper dem raskere, sier han.
– En som kommer inn med smerter i både knær, rygg og
hode, bruker kanskje sju år på å få diagnosen fibromyalgi. I løpet av den
tiden går de rundt og lurer på hva de har gjort galt og om de kanskje bare er
svakere enn andre.
Den lange ventetiden og usikkerheten kan føre til et
negativt tankemønster og for noen til og med depresjon.
Det som er bra, er at forskerne har brukt et veldig stort datasett, ifølge Høgh. En annen styrke er at vurderingen av smerte er basert både på pasientenes selvrapporterte opplevelser og egne observasjoner når pasientene var på klinikkene.
En svakhet er at forskerne vurderte depresjon bare ut fra om pasientene hadde en diagnose, ifølge Høgh. De kunne ha tatt bedre hensyn til eventuelle feildiagnoser ved også å se på om pasientene senere ble medisinert, sier han.
