– Tjue pasienter med migrene testet dette i tolv uker. Konklusjonen er at utstyret er enkelt, trygt og brukervennlig. Mange hadde også færre anfall enn før, sier Tore Wergeland Meisingset.

Han er overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim og forsker ved NTNU.

Meisingset understreker imidlertid at gruppen er altfor liten til at de kan trekke bastante konklusjoner om effekten. Derfor er de nå i gang med en stor studie som vil vise om behandlingen virker slik de håper. 

Utstyret han snakker om, består av to sensorer. De sender signaler trådløst til en app på mobilen din. Den ene sensoren leser av muskelspenninger i nakken. Den andre festes på pekefingeren og måler puls og temperatur.

Ti minutter om dagen er nok 

– Utstyret brukes ti minutter daglig. Det kan høres lite ut, men du må være konsentrert mens du holder på. Du gjør bestemte puste- og avspenningsøvelser og får direkte tilbakemelding i appen om hvordan kroppen din reagerer. Appen skal hjelpe til med å bedre stressnivåene i kroppen, sier Meisingset.

Metoden kalles «biofeedback». Målet er altså å få deg til å stresse ned. Stress er nemlig en velkjent migrene-trigger.

– Det sensorene leser av, er klassiske indikatorer på stress. Er du stresset, kan du for eksempel bli kald på fingrene fordi blodkarene ytterst i huden trekker seg sammen. Stresser du ned, øker blodtilførselen. Temperaturen i fingertuppene vil da stige. Mindre stress gir også jevnere hjerterytme og mindre muskelspenninger, forklarer overlegen.

Migrene er en folkesykdom 

Vanlige symptomer på migrene er hodepine med intens, pulserende smerte, kvalme og overfølsomhet for lys og lyd. Under kraftige anfall blir du satt helt ut av drift.

Migrene rammer særlig kvinner. Ifølge Verdens helseorganisasjon er det ingen annen sykdom som gir større sykdomsbyrde og helsetap for kvinner under 50 år.

Det er anslått at rundt 100.000 nordmenn har kronisk migrene. Anslagene for episodisk migrene går opp mot 800.000. Denne migreneformen er definert som minst fire anfall i måneden i snitt.

– Mange med migrene kan ha god effekt av medikamenter, men disse er gjerne svært dyre. Det fine med biofeedback er at behandlingen ikke har bivirkninger. Mange som er gravide eller ammer, kan heller ikke bruke medisin fordi det kan skade foster eller spedbarn, sier Meisingset.

Migrene er en hjernesykdom det ikke finnes kur for. Behandling er likevel viktig.

– For svært mange vil færre anfall gi betydelig helsegevinst og økt livskvalitet. Det er også viktig i et samfunnsperspektiv at vi reduserer den sykdomsbyrden migrene utgjør i dag, mener Meisingset.

Gjør behandling tilgjengelig i ny skala 

Utstyret som forhåpentligvis kan gi en bedre hverdag for mange som sliter med migrene, er utviklet av selskapet Nordic Brain Tech i samarbeid med NTNU og St. Olavs Hospital.

– Biofeedback som metode er kjent fra før. Vi bruker ny teknologi for å gjøre den tilgjengelig i en helt ny skala uten å belaste et allerede hardt presset helsevesen. Det handler om å flytte en behandling noen få i dag får av terapeut i klinikk, ut i de tusen hjem. Da kan mange flere nyte godt av den.

Det sier Cathrine Ro Heuch. Hun er daglig leder og medeier i Nordic Brain Tech.

Heuch forteller at utviklingen av utstyret startet som et forskningsprosjekt ved NTNU i 2015. 

Har lært av Candy Crush 

For Meisingset og kollegene var det viktig å sikre seg at utstyret virket slik det skulle før de gikk videre med mer omfattende forskning.

– Studien av brukervennlighet hjalp oss å luke vekk en del barnesykdommer som alltid dukker opp når du tar i bruk ny teknologi. Vi fjernet noen bugs, forsikret oss om at brukerne kunne håndtere sensorene på riktig måte og ryddet opp i noen snåle hendelser som for eksempel at iPhone-brukere plutselig ble kastet ut, sier overlegen.

Heuch legger til at den innledende studien også var nyttig for å gjøre visualiseringen av kroppens reaksjon på avspenningsøvelsene enda bedre og mer intuitiv for brukerne.

– Blant annet endte vi opp med å vise pusten som en ball. Den skal brukerne prøve å holde innenfor et bestemt intervall på skjermen, sier hun.

Og i likhet med utviklerne av Candy Crush og andre avhengighetsskapende spill har Nordic Brain Tech benyttet seg av klassisk belønningsteori fra psykologien:

– Etter hver økt får du en poengsum. Målet er å hele tiden forbedre denne. Jo bedre du klarer å kontrollere pust, puls og spenning, jo høyere poengsum får du. Og jo høyere poengsummen er, jo lavere er sannsynligvis stressnivået ditt, forklarer Heuch.

Over 2.000 meldte seg til effektstudien 

For å kunne fastslå vitenskapelig om utstyret har målbar effekt, er forskerne i gang med en stor studie.

– Det meldte seg raskt over 2.000 deltakere. Det har nok sammenheng med at vi snakker om behandling som verken innebærer bruk av medisiner eller besøk på sykehus. Deltakerne har fått utstyret tilsendt i posten og alt gjøres hjemme, sier Meisingset.

Av de rundt 300 deltakerne som ble inkludert i studien, får halvparten behandling. Resten utgjør en kontrollgruppe som først får tilbud om behandling etter at studien er over.

Alle deltakere fører migrenedagbok i totalt fire måneder. Hyppighet, styrke og tidspunkt for anfallene dokumenteres.

– Dagbøkene vil gi svar på om behandlingen virker, sier Meisingset. Han forteller at studien skal være ferdig til sommeren.

Her kan du lese mer om studien.

Viktig med finansiering i en tidlig fase

Både EU og Forskningsrådet bidratt med forskningsmidler underveis.

– Det har vært krevende å utvikle sensorer som er både gode og enkle nok til at brukerne kan håndtere dem selv. Utviklingen av selve appen har også tatt tid og ikke minst samspillet mellom sensorene og appen, sier hun.

Regionale forskningsfond (RFF) Oslo har bidratt med midler til å studere utstyrets brukervennlighet.

– Støtten fra fondet var helt avgjørende for denne delen av arbeidet. Denne typen tidlig-fase-finansiering er veldig viktig for mange oppstartsselskaper. Det er en fase da risikoen er stor, og det er lite kapital tilgjengelig i det private markedet, sier Heuch.

Artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene

Forskningsfondene er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.

Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra De regionale forskningsfondene:

• 

  Hvordan kvitte seg med et utrydnings­truet insekt som vil spise freda bygg?

• 

  Denne sensoren varsler om fukt før skaden oppstår

• 

  Disse plantepottene er av ull som ellers ville havnet på dynga

• 

  Nye sensorer gjør det lettere å overvåke ølbrygging og annen gjæring

• 

  Forskere kartlegger sammenhengen mellom styrtregn og naturskade

• 

  Hvor skal vi plassere lade­stasjoner for elektrisk tung­transport?

Les flere saker laget av De regionale forskningsfondene her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER