Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Tang og tare er allerede storindustri. Denne gjengen tilhører selskapet Polar Algae i Hammerfest. Nå kan deres lange erfaring få støtte av kunstig intelligens.(Foto: Caroline Haukeland / Polar Algae)
Kunstig intelligens gir smartere bruk av tang og tare
Bruken av tang og tare kan bli enda viktigere framover. Kunstig intelligens kan hjelpe oss så vi unngår å overforbruke denne ressursen.
Tang og
tare spises av både mennesker og husdyr verden over. Flere arter brukes i
industrien i alt fra kosmetikk og mattilsetning til gjødsel og medisiner.
Men tang og tare er samtidig en del av sårbare økosystemer som vi risikerer å overforbruke. Det vil forskere og industrien forhindre. Ved hjelp av kunstig intelligens.
– Om vi høster inn tangen uten en forvaltningsplan, setter vi disse sårbare økosystemene og artsmangfoldet de tilhører i fare, sier professor Nadav Bar ved Institutt for kjemisk prosessteknologi på NTNU.
Men vi kan forhindre at vi gjør den samme tabben med tang og tare som vi har gjort med fisk.
Tang eller tare?
Tangartene
er de første du får øye på øverst i fjæra. Disse vokser som en blomst, med det
nyeste ytterst mot toppen.
Tare
finner du lenger ned i sjøen. Den vokser som et hårstrå med det nyeste nederst,
nærmest stilken og festet.
Kilde:
Norges sopp- og nyttevekstforbund
Må planlegge bruken
skikkelig
– Store
deler av verdens fiskebestander er enten fullt oppbrukt, overutnyttet eller
uttømt. Andelen av fiskearter som har bærekraftige
mengder i sjøen, avtar dramatisk. For eksempel har torsken nesten forsvunnet
helt fra canadiske kyster, forteller Bar.
Ifølge
Det internasjonale naturpanelet IPBES står en million av verdens plante- og
dyrearter i fare for å dø ut. Hele 66 prosent av havområdene på planeten vår er
påvirket av menneskelig aktivitet.
Det er
altså viktig å planlegge skikkelig hvordan vi vil bruke tangen.
Europeiske planer med
kunstig intelligens
Nadav Bar
koordinerer derfor et nytt forskningsprosjekt kalt iCulture ledet av NTNU i Trondheim. Det er et samarbeid med 17 partnere fra 10 land.
Målet er at vi skal greie å bruke tang og tare som en bærekraftig viktig
ressurs, samtidig som vi tar vare på artsmangfoldet.
– Vi vil
bruke kunstig intelligens for å forstå disse sårbare økosystemene bedre, så vi
kan bruke ressursene på en smart måte, sier Bar.
Flere
store firmaer prøver allerede å bruke miljøvennlige metoder i produksjonen sin.
Men dette er fremdeles bare en liten del av aktiviteten til disse firmaene.
Utvikler kunstig
intelligens
– Vi
utvikler kunstig intelligens som undersøker sårbarheten til kjente arter av
tang og tare. Vi identifiserer også nye arter som har kjemiske stoffer med
stort potensial for samfunnet. Lykkes vi med dette, kan industrien utvinne
disse, sier Bar.
I dag
produseres for eksempel både alginat og gjødselprodukter til
landbruksindustrien fra makroalger. Men bare deler av plantene blir brukt. Over
70 prosent av massen blir igjen. Dette er i dag avfall.
– Derfor
utvikler vi også en kunstig intelligensbasert algoritme som leder spesielt
modifiserte bakterier til å spise opp resten av algeråstoffet. Slik omformes
restråstoffet til verdifulle produkter, og det blir ikke noe reststoff eller
avfall, sier Bar.
Disse
modifiserte bakteriene produserer nyttige og dyre kjemiske stoffer som
antimikrobielle molekyler og antioksidanter.
– Den nye
AI-ledete teknologien er basert på algoritmer som i dag brukes i populære
dataspill som StarCraft og Civilization, sier Bar.
Annonse
Arbeidet
krever folk fra mange områder. Det er blant annet marinbiologer, genetikere, eksperter på
modeller og kunstig intelligens, miljøingeniører, prosessingeniører og
kybernetikere, samfunnsvitere og ikke minst folk fra industrien selv.
Ser når og hvor det er
greit å høste inn
Forskerne
og industrien ser på effekten innhøstingen har på bestandene av tang og tare.
Samtidig ser de på hvordan klimaendringer påvirker bestandene og hvordan
økosystemene henter seg inn etter innhøstingen.
Dataene kan si noe om hvor og
når det er greit å høste inn.
– Ved
hjelp av maskinlæringsalgoritmer analyserer forskerne store mengder data, over 80 terabyte. Dette gir
oss sentral informasjon slik at vi kan kombinere innhøstingen av tang og tare
med å beskytte økosystemet. Det kan hjelpe oss til å gjøre innhøstingen mer
skånsom, sier Bar.
– Vi
viser at det er mulig å kombinere innhøstingen med miljøhensyn, sier Bar.
Ansvarlig
innhøsting gjør at ressursen ikke blir uttømt. Dette kommer både industrien og
økosystemene til gode.
Målet er total
utnyttelse
Georg
Kopplin er forskningsleder i selskapet Alginor ASA. Der er han ansvarlig for
bearbeidingen av råstoff fra tang i dette prosjektet.
– Alginor
høster stortare langs den norske kysten. Vår tilnærming har alltid vært total
utnyttelse av taren og en null-avfallspolitikk, sier han.
Han forteller at dette betyr at de deler opp taren i alle dens komponenter, som
alginat, fucoidan og cellulose. Dette brukes i medisinsk, farmasøytisk, mat- og
tekstilindustri.
Fermentering, eller gjæring, er spesielt interessant.
Annonse
– Vi kan
bruke fermentering for å utnytte mer av råstoffet. Da øker vi den totale
verdien av råvaren og kan tilby flere ulike produkter, sier forskningslederen.
Årelang erfaring gir
bærekraftig innhøsting
I Norge
er innhøstingen av grisetang basert på årelang erfaring, ifølge aktører innenfor
bransjen.
– Høsting
av stortare og grisetang er bærekraftig i Norge i dag. Det har det vært siden
1937, sier Caroline Haukeland, grunnlegger av selskapet Polar Algae.
Bedriften
holder til i Hammerfest. De høster inn alger for bruk i flere ulike
produkter. Innhøstingen roterer slik at de samme feltene bare høstes hvert
femte år.
– For
oss er det viktig at vi jobber ut fra en vitenskapelig basert
forvaltningsplan for våre høsteområder, sier Stig Ove Hjelmevoll,
forskningssjef hos Polar Algae.
Bedriften
forsker på hvordan ulike metoder for innhøsting påvirker fauna og flora i
tidevannssonen.
– Med
kunstig intelligens kan vi lage en dynamisk forvaltningsplan. Den er basert på
parametere utover å måle regenerert biomasse, klimaendringer, vær og så videre,
sier Hjelmevoll.
– Både
framtidas industri og framtidas miljøpolitikk vil dra nytte av forskningsprosjektet iCulture. Sånn
kan vi bruke naturressursene samtidig som vi etterlater oss et minimalt
miljøavtrykk, konkluderer Bar.