Norge eksporterer produkter fra stortare og grisetang for over en milliard i året. 

Av taren utvinner industrien hovedsakelig alginat. Det brukes i over 600 ulike produkter, som maling, softis, sauser, bandasjer, bleier, medisin mot sure oppstøt og materiale for å kapsle inn celler og medisin. Markedet er langt fra mettet.

– Alginat begynner å bli mangelvare på det globale markedet. Her er det store muligheter om vi kunne dyrke mer tare som ga alginat av god nok kvalitet, sier professor Finn Aachmann, som leder tareplattformen.

I dag er all stortare høstet fra de store tareskogene. De vokser vilt langs kysten vår, men det er begrenset hvor mye mer vi kan høste. 

Forskerne sier vi trenger nye ressurser om vi vil utvide det norske taremarkedet. Dyrket tare er et gunstig alternativ.

Tareindustrien vokser

Stortare vokser så sakte at det ikke lønner seg å dyrke denne arten. Derimot har taredyrking av mer hurtigvoksende arter utviklet seg til en helt egen industri det siste tiåret.

– I år ble det dyrket mellom 600 og 700 tonn av sukkertare og butare på tau i sjøen, sier forsker Katharina Nøkling-Eide.

Men alginat kommer i mange former, og den dyrkede sukkertaren og butaren gir ikke alginat av like høy kvalitet som den viltvoksende stortaren gjør. Dyrket tare er såpass dyrt i dag at den bare brukes til mat.

– Dette er ergerlig. Vi kunne oppskalere denne produksjonen kraftig dersom vi finner nye, gode produkter fra dyrket tare. Alginat kunne være et slikt produkt, sier forskeren.

Heldigvis kan nye funn bidra til at vi får bedre alginat fra den dyrkede taren også. Forskningsarbeidet foregår i tareplattformen og SFI Industriell Bioteknologi (SFI-IB).

Kan gjøre dyrkede arter like gode

– Vi har utviklet en ny metode for å oppgradere alginater fra dyrket tare effektivt, sier Aachmann.

Løsningen involverer noen enzymer som kalles epimeraser. Enzymer fremmer kjemiske reaksjoner mellom ulike stoffer uten at enzymene selv brukes opp.

Disse enzymene gjør om sukkermolekylet mannuronsyre til sukkemolekylet guluronsyre i alginatkjeden. Dermed blir alginatene likere alginatene fra stortare enn de i utgangspunktet var. 

– Det er mer gunstig industrielt, sier professoren.

Forskere isolerte akkurat disse enzymene for første gang fra en alginatproduserende bakterie i Trondheim for over 50 år siden, så forskningen har lange tradisjoner her. Likevel har ikke tareindustrien omfavnet løsningen til nå.

Krever mye tid og ressurser – inntil nå

– De siste 30 årene har flere studier vist at vi kan bruke disse epimerasene til å oppgradere alginater fra tang og tare, men uten at tareindustrien har tatt dem i bruk ennå, sier Aachmann.

Det krever nemlig ekstra tid og ressurser for å oppgradere alginater etter at de er utvunnet og renset fra tarebiomassen. Da er det ikke særlig fristende for industrien å bruke det heller.

Men. Hva om du kunne tilsette disse enzymene samtidig som du utvinner alginatet fra taren? Sånn at du slapp å bruke tid og penger på å gjøre det i etterkant?

Og akkurat det er det forskerne har fått til. Studien utførte de i et felles tarelaboratorium i Trondheim.

Gjør alginatet bedre allerede under utvinningen

Forskerne har altså klart å forbedre alginatet samtidig som de utvinner det fra taren. Tidsbesparende og kostnadseffektivt.

– I storskalaforsøk greide vi å få et like godt alginat fra dyrket sukkertare som industrien normalt ville få fra villhøstet stortare, sier Nøkling-Eide.

Forskerne har full tro på at det går an å gjøre noe tilsvarende med dyrket butare også.

Gode nyheter for taredyrkerne

– Funnene i denne studien er oppløftende. I framtida kan norsk alginat også komme fra dyrket tare, sier Aachmann.

Taredyrkerne er også avhengige av etablerte taremarkeder for å ha noen å selge all taren sin til. Dette er et bidrag til at dyrkerne kan gjøre produksjonen enda større.

– Alginatmarkedet er et allerede etablert marked. Det kan sikre taredyrkerne fremover. Sånn sett er dette en vinn-vinn-situasjon, sier Nøkling-Eide.

Nye produkter fra tare er viktig for SFI Industriell Bioteknologi. De har som mål at Norge skal få en mer fremtredende internasjonal rolle på feltet. Senterets partnere er SINTEF, NTNU, NMBU og NORCE og 16 industribedrifter.

Referanse: 

Katharina Nøkling-Eide mfl.: In-process epimerisation of alginates from Saccharina latissima, Alaria esculenta and Laminaria hyperborean. Carbohydrate Polymers, 2023. Doi.org/10.1016/j.carbpol.2023.121557

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER