Denne artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø - les mer.
Av de 38 krepseartene som er vurdert, er det høy risiko for at 25 kan spre krepsepest og hvitflekksykdom. De resterende 13 er vurdert til å ha moderat risiko.
(Illustrastrasjonsfoto: Colourbox)
Hobbykrepsdyr kan skade norsk natur
Hvert år blir det importert mellom 50 000 og 65 000 krepsdyr til Norge, som hobbydyr for hold i akvarier. De kan forårsake stor skade på norsk biologisk mangfold, selv uten å slippes ut i naturen.
Det fremgår av en ny rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som har vurdert risiko ved import og hold av krepsdyr til ferskvannsakvarier.
VKM har vurdert 112 ulike arter av kreps, krabber og reker.
Dette er arter som er i handel i Norge i dag, og arter som sannsynligvis vil komme i handel i løpet av de neste ti årene.
Farlige krepsearter
– Tre av krepseartene og en krepseslekt som vi har vurdert, kan etablere seg og spres i Norge i dag. Det er høy risiko for at disse har negativ påvirkning på biologisk mangfold, sier Gaute Velle. Han har vært faglig leder av arbeidet.
Det gjelder artene Procambarus clarkii, Procambarus virginalis, Pacifastacus leniusculus og alle arter innen slekten Faxonius.
– Hvis disse blir sluppet ut eller rømmer fra akvariet, vil de kunne trives i norsk natur og utkonkurrere edelkreps. De vil også kunne ha negativ innvirkning på amfibiepopulasjoner, som allerede er hardt presset, og skape negative ringvirkninger i økosystemene, sier Velle.
Sju andre krepsearter, en krabbeart og to rekearter ble vurdert til å utgjøre moderat risiko.
– Det er ikke sannsynlig at artene som har fått vurderingen moderat risiko, kan etablere seg i Norge i dag, men sannsynligheten for at de kan etablere seg og ha negativ påvirkning på økosystemer, øker med varmere klima, fortetter Velle.
Skadelige følgeorganismer
De fleste artene som VKM har vurdert utgjør liten risiko fordi de ikke vil kunne overleve særlig lenge i norsk natur. Mange av artene kan likevel ha med seg sykdommer som kan spre seg i naturen, selv om verten dør.
Fire sykdomsfremkallende organismer er listet opp som potensielle trusler for krepsdyr i Norge: Aphanomyces astaci som forårsaker krepsepest, hvitflekk syndromvirus som forårsaker hvitflekksykdom, Taura syndromvirus som forårsaker Taura syndrom, og yellow head virus genotype 1 som forårsaker yellow head sykdom.
VKM konkluderer med at import og hold av krepsdyr i akvarier kan gi risiko for krepsepest og hvitflekksykdom.
Krepspest og sykdom
Av de 38 krepseartene som VKM har vurdert, er det høy risiko for at 25 kan spre krepsepest og hvitflekksykdom. De resterende 13 er vurdert til å ha moderat risiko.
Fire krabbearter har moderat risiko og 25 arter har lav risiko.
14 rekearter har moderat risiko og 31 lav risiko.
– Krepsepest og hvitflekksykdom kan spres gjennom vann og gjennom levende og døde dyr. Sykdommene kan spres selv uten at verten slippes ut i naturen. Sannsynligheten for at sykdommene sprer seg, er langt høyere enn sannsynligheten for at krepsdyrene spres og konsekvensene er mye mer alvorlige. Vår konklusjon er derfor at sykdomsfremkallende organismer utgjør den største risikoen ved import og hold av krepsdyr i ferskvannsakvarier, sier Velle.
Det er forbudt å importere organismer til Norge som kan overleve i temperaturer under 5°C. Organismer som dør når temperaturen er under 5°C, kan importeres.
– Selv om krepsdyret dør ved lave temperaturer, kan de sykdomsfremkallende organismene som følger med, overleve og spre seg. Derfor beskytter ikke lovverket mot spredning av sykdomsfremkallende organismer, påpeker Velle.
Krepsdyr som hobbydyr
Norges Zoohandleres Bransjeforening (NZB) anslår at det hvert år importeres 50 000 til 65 000 krepsdyr til Norge. Det er først og fremst reker, som utgjør 95 prosent av importen. Reker holdes gjerne i såkalte «selskapsakvarier», det vil si sammen med små fisk, fordi de spiser alger og holder akvariet rent.
Rundt 2000 personer i Norge har kreps og krabber som hobbydyr. NZB anslår av det handles rundt 3000 kreps og 1000 krabber årlig. De fleste importeres fra land i Asia eller fra Tsjekkia og Tyskland.
Referanse:
Import og hold av krepsdyr i ferskvannsakvarier – risiko for biologisk mangfold. Rapport fra VKM, 2021.
