Villsvinbestanden vokser i Norge. Selv om forskere mener vi har plass til flere, kan det gå utover det naturlige miljøet vårt. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Villsvinbestanden vokser i Norge. Selv om forskere mener vi har plass til flere, kan det gå utover det naturlige miljøet vårt. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Titusener flere villsvin i Norge på få år

Om femten år vil vi mest sannsynlig ha 40 000 villsvin i Norge. I dag har vi bare 1000. Hvilke konsekvenser får det for landbruket og miljøet vår?

Published

Villsvinet er på full fart inn i norsk natur igjen. Nesten 40 000 svin spredt på 70 000 kvadratkilometer kan bli resultatet dersom det ikke settes inn drastiske tiltak for å hindre at villsvin etablerer seg i Norge.

Det konkluderer forskere ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) etter å ha vurdert hvilke konsekvenser en økning i villsvinbestanden kan ha for miljø og helse.

Fra 1000 til 40 000 dyr

Villsvin er definert som en fremmed art i Norge. Det betyr at den er relativt ny i landet og ikke blir sett på som en naturlig del av miljøet vårt.

I dag har vi cirka 1000 villsvin, først og fremst i Østfold. De har spredt seg fra Sverige, hvor villsvin blir sett på som en del av den lokale faunaen.

Villsvin i Norge

Villsvinet levde her i en varmere klimaperiode, men forsvant fra landet for cirka 3-4000 år siden. I Norge står villsvinet på svartelista, mens i Sverige er arten regnet som en innfødt art. På grunn av flytting og fôring teller den svenske bestanden cirka 150 000 dyr.

Villsvinet er i første rekke knyttet til løvkog og blandingsskog, og klarer seg spesielt godt i kulturmarksområder der det er tilgang på skjul.

Villsvin er inntil 185 centimeter og har en halelengde på 15–20 centimeter.

Hannene, eller rånene, veier mest og kan bli inntil 250 kilo, mens purkene er inntil 150 kilo. Kilde: Artsdatabanken

Ifølge forskernes beregninger er det plass og habitater til en villsvinbestand på opptil 220 000 dyr i Norge dersom bestanden får vokse fritt. Villsvin vil først og fremst kunne etablere seg i lavlandet langs kysten fra Sverige til Trøndelag.

– Vi kan regne med at populasjonen dobler seg hvert tredje år. Hvis vi tar hensyn til topografi og naturlige hindringer for spredning, er det imidlertid mer realistisk å anslå at villsvinbestanden vil være på rundt 40 000 enn 220 000 om 12–15 år, sier Eystein Skjerve, forsker og faglig leder i prosjektet.

Varmere klima – flere villsvin

Beregningen forskerne har gjort, er basert på dagens klima. I et 50 års perspektiv, med et varmere klima, vil villsvinpopulasjonen kunne øke mer.

– Da vil flere overleve gjennom vinteren, og flere områder bli aktuelle habitater, sier Skjerve.

Konsekvenser for økologi og jordbruk

Villsvina kan bli et problem for jordbruket. De roter nemlig opp jorda på beitemark og enger og spiser opp nysådde frø og kan påføre åkrer og miljø stor skade.

Men flere studier har også vist at villsvin kan ha positive effekter på miljøet.

Ettersom det er begrenset med langtidsstudier, er det vanskelig å anslå omfanget av konsekvensene som økt villsvinpopulasjon vil få i Norge.

Her er flere villsvin i skogen i Sverige. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Her er flere villsvin i skogen i Sverige. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Effekter på dyrehelse

Forskerne har testet om de ville svina vil få konsekvenser for dyrene som allerede lever i Norge. Og de har identifisert flere smittestoffer som kan overføres fra villsvin til norske grisebesetninger.

Det inkluderer alvorlige virussjukdommer som afrikansk svinepest, klassisk svinepest og munn- og klovsyke.

– Det er en betydelig sannsynlighet for direkte smitte fra villsvin til gris som holdes utendørs, hvis for eksempel afrikansk svinepest kommer til Norge via levende villsvin fra Sverige eller via importerte svineprodukter, sier Skjerve.

I tillegg kan nivået av salmonellabakterier i norsk fauna og parasittene Toxoplasma gondii og trikiner øke. Det kan øke smittefaren også for mennesker.

Menneskelig aktivitet

Menneskelig aktivitet er en viktig faktor for at villsvin etablerer seg og sprer seg til nye områder.

Det gjelder først og fremst ved at villsvin blir transportert til nye områder for at de skal jaktes på og ved at dyrene fôres.

– Dersom det ikke settes i verk tiltak for å forhindre transport og fôring, vil populasjonen høyst sannsynlig vokse betydelig og spre seg til nye områder i Norge, sier Skjerve.

VKM har gjort vurderingen på oppdrag fra Miljødirektoratet og Mattilsynet.

Referanse:

Eystein Skjerve m.fl: Wild boar population growth and expansion – implications for biodiversity, food safety, and animal health in Norway. Vitenskapskomiteen for mat og helse. 2018. ISBN: 978-82-8259-311-3