Buttsnutefrosken finnes over hele Norge. Og den er trygg for soppen som dreper artsfrender i andre land. (Foto: Ritzau Scanpix)
Buttsnutefrosken finnes over hele Norge. Og den er trygg for soppen som dreper artsfrender i andre land. (Foto: Ritzau Scanpix)

Norske frosker unnslipper fryktet sykdom

Sykdommen tar livet av amfibier over hele verden. Nå er risikoen for norske amfibier undersøkt.

Publisert

En svært smittsom sykdom dreper frosker, padder, salamandre og andre amfibier over hele verden. Sykdommen forårsakes av sopp. Den angriper huden og fører til hjertesvikt.

Derfor har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjort en risikovurdering av soppene for å få svar på om de kan være en fare for norske amfibier. Konklusjonen er nå klar:

Norske frosker og salamandere har lite å frykte fra de sykdomsfremkallende soppene Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) og Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal).

Utrydder amfibier

Det er disse soppene som kan forårsake sykdommen chytridiomykose hos amfibier. Den har ført til stor tilbakegang av disse dyrene i mange land, og har utryddet enkelte arter.

I Norge finnes det få lokale amfibiearter. De vanligste er storsalamander, småsalamander, buttsnutefrosk, spissnutefrosk, og norpadde.

Studier fra andre europeiske land har vist at våre arter i liten grad utvikler chytridiomykose. De er tilsynelatende mindre mottakelige for sykdommen enn mange andre amfibiearter. Kaldt klima kan også spille en rolle.

Farlig sopp

Soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) er en av de mest ødeleggende sykdomsfremkallende soppene på ville dyrearter vi kjenner til. Den vil likevel bare utgjøre moderat risiko for amfibier i Norge, er konklusjonen i rapporten fra VKM.

–Det er sannsynlig at soppen vil etablere seg og spres i Norge, ettersom den allerede finnes her og er utbredt i Sverige, sier Anders Nielsen, som har vært faglig ansvarlig for arbeidet.

Han peker på at etableringen og spredningen av Bd vil påvirke de ulike amfibieartene forskjellig.

– Effekten på norpadde og damfrosk ble vurdert til å være moderat. Disse artene er mer mottakelige for sykdommen enn de andre norske amfibieartene. Soppen vil kunne føre til noe dødelighet og muligens svekke lokale bestander.

– Effekten på spissnutefrosk ble vurdert til lav. For buttsnutefrosk, storsalamander og småsalamander er effekten vurdert til å være minimal. Det finnes få eller ingen dokumenterte effekter av Bd-infeksjon på buttsnutefrosk og salamandere, sier Nielsen.

Kommer ikke til Norge

VKM konkluderer med at den andre soppen Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal) utgjør liten risiko for amfibier i Norge.

– Det er usannsynlig at soppen etablerer seg og spres i Norge, da den ikke er registrert i noen av våre naboland. Dessuten har Norge forbud mot import av amfibier, noe som reduserer faren for at soppen kommer til landet, sier Nielsen.

Bsal rammer primært salamandere, men foreløpig er det kun ildsalamandere i Europa som er hardt rammet. Effekten på både storsalamander og småsalamander vil bli liten dersom soppen kommer til Norge, ifølge rapporten fra VKM.

– Det finnes ingen dokumenterte tilfeller av chytridiomycose på våre salamanderarter. I tillegg er de norske bestandene spredt, og i liten grad knyttet sammen. Det vil sannsynligvis hindre spredning av Bsal, ifølge Nielsen.

Importforbud

Begge soppene spres primært ved menneskelig aktivitet – som når eksotiske amfibier selges og kjøpes eller settes ut i naturen. De kan også spres når det kommer inn syke dyr fra nabolandene våre.

I Norge er import, utsettelse, handel og hold av amfibier forbudt. Ifølge VKM kan det likevel være effektivt med kampanjer for å bevisstgjøre befolkningen om hvordan soppene introduseres og spres.

– Når Bd eller Bsal først er etablert i Norge, vil de være nær umulig å utrydde, men videre spredning kan i noen grad begrenses gjennom gode tiltak, sier Nielsen.

Usikker kunnskap

Det er mange usikkerhetsmomenter i risikovurderingen. Forskerne vet lite om hvordan Bd og Bsal sprer seg i naturen, og hvordan soppinfeksjonen virker med andre faktorer, som for eksempel endringer i leveområdene, miljøgifter og klimaendringer.

Rapporten fra VKM peker på at høyere vanntemperatur og tidligere vår, vil øke sannsynligheten for sykdomsutbrudd.

Vi har begrenset oversikt over utbredelsen av amfibier i Norge og størrelse på bestandene. Det er kun storsalamander som blir overvåket.

– Dette gjør det vanskelig å oppdage gradvise endringer i ville amfibiebestander, sier Nielsen.

Referanse:

Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from the pathogenic fungi Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) and Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal). VKM Report 2019:4