Disse tre insektene ser temmelig like ut, men DNA-strekkoder avslører at de tilhører tre adskilte genetiske grupper.
NTNU
ToveEivindsenkommunikasjonsleder ved NTNU Vitenskapsmuseet
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Skjult mangfold hos gullveps: Mange arter er svært vanskelige å skille på utseende, og disse artene i tre klart adskilte genetiske grupper. (Foto: Arnstein Staverløkk)
I århundrer har vi mennesker brukt utseende til å identifisere og klassifisere livet på jorda, men nå får vi også et nytt verktøy i kassa:
– DNA-biblioteket over verdens arter tar form og mer enn 300 000 arter er nå på plass i en åpent tilgjengelig, internasjonal database, sier Torbjørn Ekrem.
Han er koordinator for det norske nettverket for DNA-strekkoding og førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Vil revolusjonere forskningen
Det hevdes at denne samlingen av såkalte DNA-strekkoder (korte, artstypiske biter av DNA) vil revolusjonere forskning og forvaltning av biologisk mangfold, og også bidra til økt matsikkerhet og kontroll med handel av truete arter.
Dette fordi DNA-strekkoding benytter forskjeller i arvestoffet til identifisering. Metoden gjør det mulig for ikke-spesialister til å gjøre en kvalitetssikret artsbestemmelse, selv om en bare har rester av en organisme.
– Man sammenligner en kort DNA-sekvens av en ukjent organisme med kjente sekvenser i et kvalitetssikret referansebibliotek. Om man får et treff i databasen, vet vi hvilken art organismen tilhører. Forutsetningen er selvsagt at arten allerede finnes i basen, sier Ekrem.
Fordelen med DNA-strekkoding i forhold til tradisjonelle metoder, er at vi med DNA-strekkoder kan identifisere arter selv med ørsmå vevsprøver.
– Et insektbein eller en bloddråpe er for eksempel mer enn nok. I tillegg kan disse strekkodene benyttes til å identifisere ukjente livsstadier og oppdage arter som er ekstremt like på utseende.
Fjærmygghann i slekten Micropsectra – en slekt som nylig fikk tre nye medlemmer takket være DNA-analyse. (Foto: Elisabeth Stur, NTNU)
– Mange av disse såkalte kryptiske artene kan ha en egen viktig rolle i økosystemet eller være spesielle skadedyr. Det er derfor viktig å kunne skille dem fra hverandre i forskning og forvaltning.
Avslører skjult biologisk mangfold
Identifisering gjennom DNA-strekkoder, har stor betydning for forskningen på biologisk mangfold. Med denne teknologien kan identifisering av arter standardiseres og i mye større grad bli sammenlignbar på tvers av landegrenser og fagfelt.
– Ettersom organismer «legger igjen» litt av sitt eget DNA i miljøet de lever i, kan vi for eksempel også registrere hvilke arter som finnes i en innsjø ved å ta prøver av vannet. Dette er spesielt nyttig for overvåkning av sjeldne og truede arter.
– Arter er den viktigste biologiske enheten i studier av mangfold, og DNA-strekkoder har vist seg å være et viktig verktøy i forskning på genetiske forskjeller mellom nærstående arter og underarter, forteller Ekrem.
DNA-strekkoder til hund og ulv viser ingen stor forskjell til tross for store forskjeller i utseende. Så er de da heller ikke regnet som egne arter, men underarter av Canis lupus. Prærieulven derimot er regnet som egen art og skilles også genetisk med DNA-strekkoder. (Foto: Justin Johnson, Lilly M, Malene Thyssen, Wikimedia Commons)
– Mangfoldet i naturen vi omgir oss med er ikke bare fascinerende, men absolutt nødvendig for opprettholdelse av et moderne samfunn. Tenk bare på matproduksjon, pollinering, fiske og klesproduksjon.
Annonse
– Vi trenger effektive og presise verktøy for å forstå det biologiske mangfoldet. DNA strekkoding har utviklet seg til å bli den beste redskapen til dette formålet, sier Ekrem.
Norsk DNA-base
I Norge har vi et nasjonalt nettverk for DNA-strekkoding bestående av 16 institusjoner. Disse arbeider med å fylle «nasjonalbiblioteket» med DNA-strekkoder fra norske arter.
– Arbeidet er foreløpig relativt begrenset i omfang, men vi håper å utvikle nettverket til en fullskala nasjonal infrastruktur med mål om å registrere 20 000 arter på fem år. Så langt er rundt 3500 arter fra Norge registrert i basen, forteller Ekrem.
