– En sammenblanding av disse begrepene gir fort et inntrykk av at arvelighet av en egenskap betyr at den ikke kan påvirkes av miljø, sier Sundet.

Psykologiprofessoren har siden 1970-talet forsket på gener og hvordan forskjeller mellom folk påvirkes av miljøet, blant annet gjennom en rekke søsken- og tvillingstudier. Han er en av de fremste ekspertene i Norge på intelligens og IQ.

Arv vs. arvelighet

Sundet mener begrepsbruken har vært uklar, og at det viktige skillet mellom arv og arvelighet ikke har kommet godt nok fram i debatten som har pågått i kjølvannet av programmet “Hjernevask”. 

Sundet forklarer forskjellen på arv og arvelighet slik: 

– Arv er den bestemte kombinasjonen av gener som et individ får fra sine foreldre; det vi kaller for genotypen.

– Arvelighet på sin side, dreier seg om hvordan likheter og forskjeller i observerte egenskaper, det vi kaller fenotypen, mellom individer og grupper kan henge sammen med forskjeller og likheter av genotyper.

Arven er altså konstant, mens arveligheten kan forandre seg over tid og sted.

– Det har for eksempel lenge vært kjent at arveligheten av intelligens er større i familier med ressurssterke foreldre enn i familier med mindre ressurssterke foreldre.

Evnenivået er blitt høyere

Sundet viser videre til forsking på IQ for å illusterer hvordane arvelighet kan endre seg over tid.

– Forskning på en av verdens beste databaser, det norske sesjonsregistret, bekrefter en internasjonal tendens om at evnenivået i befolkningen har blitt høyere i de siste 50 årene.

Dette kan skyldes en rekke faktorer i en positiv samfunnsutvikling.

– Samtidig viser en studie av norske tvillinger at arveligheten av utdanningslengde, som korrelerer med IQ, særlig for menn har økt i kull født etter krigen sammenlignet med førkrigskullene.

Sundet mener en rimelig tolkning av slike resultater er at når samfunnsmessige endringer gir alle bedre muligheter til utdannelse og utvikling, og delvis visker ut sosioøkonomiske og geografiske faktorer, blir forskjellene mellom oss mer bestemt av våre genetiske forutsetninger.

– Samfunnsfaktorer kan påvirke størrelsen av arvelighetsestimater. Med like miljøbetingelser vil forskjellene mellom oss i stor grad kunne tilbakeføres til genetiske forskjeller, sier Sundet.

Ikke enten eller

Sundet synes det er positivt at debatten om arv og miljø og menneskleg adferd er tatt inn i det offentlege rom, men mener Hjernevask ikke har speilet den den reelle faglige debatten.  

Forskningsfronten i dag handler om å forstå samspillet mellom arv og miljø.

– “Hjernevask” har vært ganske sjablongpreget i den forstand programmet har lagt opp til en diskusjon om arv eller miljø, mens den vesentlige faglige interessen de siste par ti-årene har dreiet seg om samspillet mellom gener og miljø.

To typer samspill

Det er snakk om to typer samspill, forklarer Sundet.

– Den ene typen er korrelasjon mellom gener og miljø, det vil si at de som har en bestemt genotyp har en tendens til å vokse opp i miljøer som er annerledes enn de med andre genotyper.

– Det er for eksempel dokumentert at egenskaper hos ”naturlige” barn korrelerer høyere med hjemmemiljøet enn hva tilfellet er med adoptivbarn.

– Det kan også være slik at barna selv skaper og velger sine egne miljøer, eller at omgivelsene delvis tilpasses barnas egenskaper, som delvis kan føres tilbake til genetiske forhold, for eksempel når gjelder temperament og personlighet.

Interaksjon mellom gener og miljø betyr at effekten av gener er avhengig av hvilket miljø man har, og omvendt.

– Et dramatisk eksempel på interaksjon er Føllings sykdom. Barn med Følling-gener får sykdommen av innholdet i vanlig ernæring, men en bestemt diett gjør at de utvikler seg som friske barn.