Insektet gulløye kan stimuleres til egglegging ved å sette ut kapsler med et bestemt luktstoff. På den måten kan man øke bestanden av nyttedyr i frukthagen.
Vanlig gulløye i Magnoliablomst. (Foto: Erling Fløistad)
Vanlig gulløye
Vanlig gulløye (Crysoperla carnea) forekommer over det meste av landet. Arten tilhører insektgruppen nettvinger som teller drøyt 50 arter i Norge. Nettvingene har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne. De har bitende munndeler og to par ganske like vinger med et velutviklet årenett.
Voksne gulløyer blir om lag 2-3 cm lange. Det meste av året er de voksne individene lysegrønne med metallisk gulrøde fasettøyer. Hodet er nedoverbøyd, med munndelene på undersiden. Voksne gulløyer tiltrekkes av lys og sees ofte i stort antall ved utelamper, i vinduskarmer og på husvegger. Om høsten trekker de ofte inn i hus for å overvintre.
Vanlige gulløyer lever som små rovdyr på andre insekter og midd. Larvene som utvikles i løpet av sommeren brukes mange steder til bekjempelse av skadedyr.
Vanlig gulløye (Chrysoperla carnea) er et viktig nyttedyr i norske frukthager.
Larvene spiser blant annet bladlus, små larver og egg av en rekke skadeinsekter og midd. De voksne individene livnærer seg på honningdugg og pollen.
Gulløyene overvintrer som voksne og legger egg om våren eller forsommeren. Etter klekking tar larvene godt for seg av diverse byttedyr i 14-15 dager før de forpupper seg.
Sultne larver er viktige nyttedyr
- En enkelt gulløyelarve kan spise så mye som 700 bladlus i løpet av noen dager, forteller forsker Ingeborg Klingen ved Bioforsk Plantehelse.
Larvene er imidlertid ikke kresne og viser også stor appetitt på bl.a. sommerfuglegg og larver.
Norske undersøkelser viser f.eks. at en enkelt larve i løpet av larvestadiet kan sette i seg mer enn 300 egg eller 230 larver av kålfly (Mamestra brassicae) – en sommerfuglart som kan gjøre betydelig skade i norske grønnsaksåkre.
- Vanlig gulløye har vært brukt til biologisk bekjempelse av skadedyr både i veksthus og på friland, forteller Klingen.
Arten er mer tolerant overfor plantevernmidler enn de fleste andre nyttedyr, den forekommer naturlig i jordbrukslandskapet og er relativt enkel å oppformere.
Systematikken for denne gruppen er imidlertid uklar og det skaper problemer for dyrkere som ønsker å benytte gulløyer i biologisk bekjempelse. For å unngå at nye arter som ikke hører til i den norske faunaen skal konkurrere ut stedegne arter er det i dag forbudt å sette ut gulløyelarver i Norge.
I stedet forsøker forskerne å finne ut hvordan man kan øke de naturlige populasjonene av gulløye i norske frukthager, for eksempel ved å sette ut lokkemidler som stimulerer de voksne gulløyene til egglegging eller ved å sette ut overvintringskasser for de voksne slik at flere overlever den kalde årstiden.
Tiltrekkes av spesielle luktstoffer
Gulløyefelle med luktkapsel. (Foto: Gunnhild Jaastad)
- Voksne gulløyer orienterer seg mot en rekke forskjellige luktstoffer, forteller forsker Geir Knudsen ved Bioforsk Plantehelse.
Det kan være hannenes feromoner, honningdugg, blomsterduft eller lukten av skadde plantedeler.
Norske, italienske og ungarske forskere har imidlertid funnet ut at en kombinasjon av de tre luktkomponentene fenylacetaldehyd, metylsalisylat og eddiksyre virker særlig tiltrekkende på gulløyer i artskomplekset C. carnea.
For gulløyene er det av avgjørende betydning å finne en egnet plass for egglegging, slik at neste generasjon kan få en god start.
Larvene kan ikke overleve mer enn et par dager uten mat, og eggene må derfor plasseres på et sted der det er tilstrekkelig med byttedyr når eggene klekker.
Stimulerer til egglegging
Annonse
- Forsøk i norske frukthager viser at det er mulig å stimulere gulløyene til egglegging, forteller Knudsen.
- Vi plasserte ut feller som inneholdt luktkapsler med de tre luktkomponentene fenylacetaldehyd, metylsalisylat og eddiksyre. Resultatene viste at gulløyene la langt flere egg i feller med luktkapsler enn i kontrollfeller uten luktkapsler.
De la også flere egg i fellene enn de gjorde dersom luktkapslene ble plassert direkte på greinene. Det kan se ut som gulløyene foretrekker å legge egg der de har skjul.
- Ved strategisk bruk av lokkemidler kan det være mulig å øke populasjonen av gulløyelarver og få en mer effektiv biologisk bekjempelse av skadedyr. Bruk av lokkemidler forutsetter imidlertid at det er tilstrekkelig med skadedyr tilgjengelig.
- I motsatt fall kan man risikere å ødelegge hele populasjonen, sier Knudsen.
Trekasser kan redusere vinterdødeligheten
Luktkapsler plassert i tre. (Foto: Gunnhild Jaastad)
Opptil 60-90 prosent av alle gulløyene dør i løpet av vinteren. Utendørs skyldes dette i stor grad vær og vind, mens de individene som overvintrer innendørs er utsatt for høye temperaturer og predasjon fra edderkopper.
For å øke overlevelsen av nyttedyr er det gjort forsøk med å sette opp såkalte overvintringsbur i form av halmfylte trekasser på 30 x 30 centimeter med smale åpninger i bunnen og på frontsiden.
Kassene settes ut i august-september når gulløyene begynner å lete etter overvintringsplass. I desember tas de inn og lagres kjølig. Dette har vist seg å fungere noen steder, men resultatene viser stor variasjon fra sted til sted.
- Kanskje er det mulig å øke effekten av overvintringskassene ved å tilsette luktstoffer, forteller Knudsen.
Dette er imidlertid ikke testet ennå. Dersom vi klarer å tiltrekke flere gulløyer til overvintringskasser i frukthagene vil dette kunne bidra til å gi bestanden av nyttedyr en skikkelig ”flying start” når våren kommer.
