Over hele Europa er det dokumentert nedgang i flere hekkebestander av mange fuglearter, for eksempel vadefugler og små arter av måkefugl.

Flere rødlistede fuglearter er i nedgang, og viktige områder vi har internasjonalt ansvar for reduseres i kvalitet.

En av flere faktorer som negativt påvirker fuglearters antall og viktige fugleområder, er nærhet til avfallsdeponi. Dette er først nå blitt vitenskapelig dokumentert.

- Resultatene er mye verre enn jeg trodde og vekker internasjonal oppsikt, sier førsteamanuensis Magne Husby ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, som har forsket nettopp på reirplyndring (predasjon) i tilknytning til avfallsdeponi.

Unikt forskningsprosjekt

Avfallsdeponier tiltrekker seg store mengder med kråkefugler og måker, samt en del pattedyr, som har det til felles at de er velkjente reirplyndrere.

Men da fugleforsker Magne Husby forsøkte å finne litteratur som kunne si noe om hvor stort omfang slik predasjon har i omgivelsene til avfallsdeponi, fant han ingenting, verken i Norge eller i Europa for øvrig.

Dette ble starten på et flerårig forskningsprosjekt i Husbys regi.

- Prosjektet har avslørt et tydelig mønster, sier Husby.

- De negative effektene er nemlig store mye lengre unna deponiet enn jeg hadde forventet, faktisk helt opptil 8 kilometer unna. Det er dette som er oppsiktsvekkende, fortsetter Husby.

Restavfall

Husbys forskningsprosjekt, som er støttet økonomisk av blant andre Innherred Renovasjon, har hatt til hensikt å finne ut hvor stort predasjonstrykk fugler og pattedyr som har tilhold på avfallsdeponi har på fuglereir i området.

Selv tok Husby utgangspunkt i Innherred Renovasjons eget avfallsdeponi, Skjørdalen i Verdal kommune.

Dette deponiet ble tatt i bruk i 1996, og tar nå årlig imot cirka 12 000 tonn organisk avfall til kompostering, hvorav 7 000 tonn er organisk avfall fra husholdningenes brune dunker.

- Mange renovasjonsselskaper har investert i lukkede anlegg for å eliminere problemet med de store mengder matavfall på deponiene, og det er vel og bra, sier Husby.

- Problemet ligger imidlertid ikke bare her. En plukkanalyse viser nemlig at rundt 20 vektprosent av all søppel på restavfallsdeponiene er organisk avfall, og de siste årene har deponiet i Skjørdalen alene tatt i mot cirka 20 000 tonn restavfall årlig.

Kunstige reir og plastilinaegg

All innsamling av data foretok Husby i 2002 og 2003. Da satte han ut nær 1 800 kunstige reir i 34 ulike områder i en avstand fra 0-30 kilometer fra avfallsanlegget, for å se om det er noen sammenheng mellom avstanden fra deponiet og sjansen for at reiret blir plyndret.

I hvert reir plasserte han ett naturlig egg og ett plastilinaegg, hvor sistnevnte kunne vise bite- eller hakkemerker for å avsløre plyndreren (predatoren).

På bakgrunn av ulike predasjonsrater funnet i ulike habitat og reirplasseringer, ble reirene plassert både på bakken og i trær, samt inne i skog, i kantsoner mot unge plantefelt og ute på hogstflater.

Plyndring på de kunstige reirene ble deretter undersøkt etter 10 dager, men kontrollert daglig i 2002 og etter 5 dager i 2003.

Totalt ble 649 av 1 793 reir predatert, noe som gir en gjennomsnittlig predasjonsrate på 36,2 prosent. Predasjonsraten avtok signifikant med avstanden til deponiet uavhengig av habitat og reirplassering.

Den var gjennomgående høy i nærheten av avfallsdeponiet, og avtagende med avstanden før den ”flatet ut” over 10 kilometer fra deponiet.

- Samlet for alle reir og alle områder var det dobbelt så høy predasjonsrate inntil 7-8 kilometers avstand fra deponiet, sammenlignet med områder lengre vekk, sier Husby.

Kråkefugler trolig verst

Merker i plastilinaeggene viste at det var mer fugl (91 prosent) enn pattedyr som plyndret reirene. Trolig er det de fuglene som har tilhold på selve deponiet i hekketida som også er ansvarlig for mesteparten av reirplyndringa i området.

- Oppfølgingsundersøkelser tyder på at strandengområder som ligger få kilometer fra avfallsdeponi har større predasjonsrater enn de lengre unna. Både flokker av kråker og måker flyr mellom avfallsdeponiene og strandengene, sier Husby.

- Det er derfor et tankekors at vi her mater kråker og stormåker med de positive effekter det har på deres populasjoner såpass nært viktige fredede våtmarksområder, slik vi i dag gjør på Innherred og mange andre steder i Norge og i Europa.

Naturreservat hardt rammet

Ved Rinnleiret naturreservat (5 kilometer fra Skjørdalen) har hekkebestanden av vadefugler avtatt i løpet av de siste 20-30 åra fra å være en av Norges beste og unik god i Trøndelag – til nå å ha bare noen få par.

Det kan være mange årsaker til dette, men predasjonsraten er svært høy i området.

At høye predasjonsrater påvirker naturlige fuglebestander nært avfallsdeponiet vises ved at jaktstatistikk over skogsfugl i området rundt Skjørdalen avfallsdeponi har hatt nedgang etter åpningen av deponiet, sammenlignet med årene før åpningen.

- Innherred Renovasjon, som faktisk bidrar til finansieringen av forskningsprosjektet, har gjort gode endringer i tilknytning til det organiske avfallet, men foreløpig ikke til restavfallet, sier Husby.

Innherred Renovasjon sluttet med mottak av matavfall til kompostering i mars 2008. Innherred Renovasjon vil etter 1. juli 2009 levere alt restavfall til godkjente forbrenningsanlegg.

Deponiet i Skjørdalen vil for ettertiden kun motta små mengder inert avfall / annet avfall som ikke kan leveres til forbrenning.

- Derved er det ventet stor nedgang i antall avfallsfugler på deponiet i nærmeste framtid, og det er planlagt undersøkelser for å følge utviklingen i antall avfallsfugler og effekter på omgivelsene etter disse tiltakene, sier Husby.

Nyansert bilde

Den høye predasjonsraten er en trussel mot alle fuglearter som har åpne reir nært avfallsdeponiet, også rødlistede arter.

Noen rødlistede fuglearter drar imidlertid fordel av deponiene. Det er rovfugler som tar kråkefugl og måker, en matkilde det er god tilgang på året rundt.

Referanse:

Husby, Magne: “Predasjon på fuglereir i ulike avstander fra Skjørdalen avfallsdeponi, Verdal kommune, Nord-Trøndelag”, Høgskolen i Nord-Trøndelag. Rapport nr 36. Steinkjer 2006.