Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Ofte isoleres grupper av fugler og dyr fra andre artsfeller. Det kan gi mer innavl, som igjen skader muligheten for å overleve.
Ofte isoleres grupper av fugler og dyr fra andre artsfeller. Det kan gi mer innavl, som igjen skader muligheten for å overleve.

Innavlen blant spurv gir dem kortere liv og færre unger

Innavl minsker sjansen for å overleve og er like skadelig uansett hvilket miljø fuglene lever i.

Publisert

Biologer har lenge visst at innavl kan være skadelig. Det gjør arter mer sårbare for endringer.

Dyr som er nært i slekt, er likere hverandre genetisk. Når det er mye innavl, er det mindre genvariasjon.

Variasjon i gener er viktig for at arter skal greie å tilpasse seg forandringer. Mye innavl er verre når det skjer store endringer i miljøet.

Men nå vet vi enda mer om hvor ille innavl egentlig er.

– Innavl er like skadelig uavhengig av miljøet, sier Henrik Jensen, professor ved Institutt for biologi på NTNU.

Jensen er med på en omfattende studie om gråspurv, som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

Alvorlige konsekvenser

Forskerne undersøkte 3100 gråspurver fra åtte øyer på Helgelandskysten i Nordland. De ville se hvordan innavl påvirket fuglene.

Forskerne har studert gråspurvene på disse øyene i snart 30 år. De kjenner derfor bestandene godt og følger med på livet til fuglene fra de klekker til de dør. De vet hvilke fugler som overlever fra ett år til det neste, og hvor mange unger de får hvert år gjennom livet.

Resultatet er tydelig. Innavl gir alvorlige konsekvenser.

Genprøver av fuglene viste at de med stor grad av innavl både levde kortere og formerte seg dårligere enn de som ikke var så innavlet.

Som forventet hadde også de innavlede spurvene mindre genvariasjon.

Øyene med rød og blå farge representerer ulike leveområder. Blå er øyer der spurvene lever på gårdsbruk. Rød er der spurvene lever i hagene til folk.
Øyene med rød og blå farge representerer ulike leveområder. Blå er øyer der spurvene lever på gårdsbruk. Rød er der spurvene lever i hagene til folk.

Jo mer innavlet, dess verre

Innavl gjør at gråspurv har kortere liv og færre unger, uansett hvilken av øyene de befinner seg på, når de blir født og hvor stor flokk de lever i.

Det ser altså ut at det er innavlen og ikke miljøet som avgjør.

Jo mer innavl, jo kortere liv og færre barn.
Jo mer innavl, jo kortere liv og færre barn.

– Jo mer innavlet fuglene er, dess kortere lever de, og dess dårligere er de til å få fram avkom, oppsummerer professor Jensen.

Det er en overraskelse for forskerne at miljøet spiller en underordnet rolle for hvor skadelig innavlen er. Dette går nemlig helt imot det biologer flest har trodd til nå. Gammel lærdom sier at miljøet i stor grad avgjør hvor skadelig innavl er.

Viktig for å ta vare på arter

Funnene kan få konsekvenser for hvordan vi tar vare på arter.

Både fugler og andre dyr blir ofte isolert i mindre grupper, såkalte populasjoner, som i praksis er helt atskilt fra andre dyr av samme art. Ofte skjer dette på grunn av menneskelig aktivitet.

Dette er for eksempel tilfelle for løver, som tidligere fantes i store, sammenhengende områder som strakte seg over flere verdensdeler, men som nå bare finnes i lommer i Afrika og India. Det gjelder også for skandinaviske fjellrever og ulver.

– Mange truede arter sliter med innavl og innavlsdepresjon, sier professor Jensen.

Innavlsdepresjon er sykdom og negative egenskaper, som at dyrene blir mindre levedyktige og fruktbare.

Men forskerne vet ennå ikke helt hvor viktig problemene rundt innavl er for at artene overlever, eller for at det biologiske mangfoldet bevares.

Teoretisk kan det ha en stor betydning, men i praksis er det veldig vanskelig å undersøke hvor viktig innavl er opp mot andre forhold i naturen og genene.

Masterstudentene Malene Vågen Dimmen og Marlene Wæge Stubberud ute i felten.
Masterstudentene Malene Vågen Dimmen og Marlene Wæge Stubberud ute i felten.

Små grupper mest utsatt

Små grupper av dyr er mer utsatt for innavl. Da er det få dyr som formerer seg med hverandre, og de er oftere nært i slekt. Dermed vil genvariasjonene allerede i utgangspunktet bli mindre enn i større grupper.

Professor Henrik Jensen.
Professor Henrik Jensen.

Det er altså ikke bra om dyregruppene blir for små og ikke får noe tilsig av genetisk variasjon utenfra.

– I vår studie fant vi også at gråspurvene i gjennomsnitt var mer innavlet i små populasjoner enn i store. Ettersom effekten av en viss grad av innavl var den samme i de ulike populasjonene, betyr den mer for overlevelse og avkom i de små, sier professor Jensen.

For folk som skal forvalte dyr, er det viktig å ha i mente at små grupper av dyr som ikke har kontakt med andre grupper, kan ha vanskelig for å overleve over tid. De kan være mer utsatt for sykdommer og og tåle miljøforandringer dårligere.

Banebrytende studier

Forskerne skal fortsette å studere innavl og gråspurv. De skal blant annet undersøke mer om hvordan innavl påvirker fuglenes evne til å tilpasse seg endringer i miljøet og sjansen deres for å overleve over tid.

Det er nesten ingen studier av ville dyregrupper som har undersøkt dette skikkelig. Årsaken er at forskerne trenger så mye genetiske og andre data om enkeltdyr over lang tid og i mange populasjoner-

Men dette er det altså mulig å få til for gråspurv på Helgelandskysten, og mye av kunnskapen vil være overførbar til andre arter andre steder.

Referanse:

Alina K. Niskanen mfl.: Consistent scaling of inbreeding depression in space and time in a house sparrow metapopulation. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. (PNAS), 2020. (Sammendrag). https://doi.org/10.1073/pnas.1909599117