Nesten ingen deler data som oss

Norge delte nylig data om åtte millioner nye artsfunn i internasjonalt nettverk. Totalt er det nå publisert data om over 17 millioner artsfunn fra kilder i Norge.

Published
 (Foto: (Montasje: Sara Pennak/International Institute for Species Exploration/Arizona State University))
(Foto: (Montasje: Sara Pennak/International Institute for Species Exploration/Arizona State University))

På få år har Norge blitt en av de beste i klassen på datadeling i det internasjonale GBIF-nettverket.

Norge ligger nå på tredjeplass i datadeling om arter blant de europeiske landene, bare Sverige og Storbritannia har delt flere artsfunn. I forhold til folketallet er vi på andreplass i verden.

Global Biodiversity Information Facility (GBIF) er et internasjonalt nettverk som distribuerer og deler data om artsfunn fritt på internett. For tiden er data om 388 millioner artsfunn fra hele verden tilgjengelig i dataportalen.

Det er per dato veldig mye data om fugler og planter, så det er en klar målsetting om å gjøre tilgjengelig data også om andre artsgrupper.

GBIF har de siste årene vært selve lokomotivet i å gjøre data om artsfunn fritt tilgjengelig for alle brukere. Data om arter i fattige land ligger lagret i store mengder i databaser hos institusjoner i rike land.

De har spilt en avgjørende rolle i arbeidet med å gjøre slike data tilgjengelig for opprinnelseslandet. GBIFs metoder og standarder er svært viktige for at vi har blitt bedre i deling av data på tvers av institusjonelle grenser, også på hjemmebane.

- GBIF har i vesentlig grad bidratt til å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av artsmangfoldet både på nasjonal og global skala, sier Ivar Myklebust, direktør i Artsdatabanken.

Denne uka har GBIF sitt årlige partsmøte i Norge, på Lillehammer.

Artskart – en del av suksessen i Norge

Den norske GBIF-noden er Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo. Artsdatabanken og GBIF-Norge samarbeider om å mobilisere stedfestede artsdata fra over 30 norske institusjoner, konsulentfirmaer og frivillige organisasjoner.

For tiden er 14 millioner artsfunn tilgjengeliggjort fra Norge med Svalbard, resten av artsfunnene er kartlagt i utlandet. Dataene for Norge er tilgjengelig i kartportalen Artskart.

- Vi tror at suksessen i mobiliseringen av artsdata fra norske datakilder henger sammen med at de er synlige og lett tilgjengelige i Artskart og at vi har gitt tilskudd til dataeierne for å kvalitetssikre, standardisere og gjøre dataene tilgjengelige for deling i en felles portal, sier Nils Valland, seniorrådgiver i Artsdatabanken.

Viktig innsats fra de frivillige

I forhold til folketallet er nordmenn på andreplass i å dele data om arter, kun slått av Sverige. (Foto: (Illustrasjon: Artsdatabanken))
I forhold til folketallet er nordmenn på andreplass i å dele data om arter, kun slått av Sverige. (Foto: (Illustrasjon: Artsdatabanken))

Halvparten av dataene fra Norge kommer fra Artsobservasjoner som drives av Artsdatabanken i nært samarbeid med Norsk ornitologisk forening og fire av medlemsorganisasjonene i SABIMA.

Den store innsatsen til frivillige rapportører og et effektivt rapporteringssystem bidrar sterkt til at Norge ligger så høyt oppe på rankinglista.

Mye data per innbygger

Norge er et lite land i innbyggertall, men har likevel mye data. Sett i forhold til folketallet er det bare Sverige som har flere artsfunn. Utenom Europa er det bare USA (108 millioner) og Australia (31 millioner) som deler flere artsfunn enn Norge.

- En viktig suksessfaktor er også det systematiske arbeidet som Artsdatabanken og GBIF-Norge har gjort opp mot norske vitenskapelige institusjoner som kartlegger arter, sier Valland.