Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ikke alle forskningsnyheter her i verden er ment å skulle løse verdensproblemer. Noen ganger kan de rett og slett få deg til å utbryte ”jøss, så morsomt!”
Det er kanskje tilfellet med den siste nyheten fra Dingo Discovery and Research Center i Toolern Vale i Australia. Senteret forsker på dingoen, en australsk villhundart, og i tidsskriftet Behavioural Processes beskriver forskerne nå en dingo med en egen evne til resonnering.
Hannen Sterling har nemlig kombinert ønsket om en høythengende godbit og et bord på andre siden av rommet, og endt opp med en belønning de andre kompisene ikke fikk.
Dingo bruker bord som verktøy for å nå godbit (Foto: skjermdump, New Scientist/Behavioural Processes)
Forskerne bak artikkelen kaller dette et sjeldent tilfelle av spontan redskapsbruk.
Et middel for å nå målet
Sterling og flere andre dingokamerater befant seg i et bur, der noen godbiter var hengt opp nær toppen av buret. I videoen under kan du først se hvordan Sterling og de andre tydelig har lyst på snacksen, men ikke når opp på den vanlige, firbeinte måten.
Men Sterling vet råd:
Fra den andre siden av rommet får han tak i et bord, som han trekker gjennom buret, og plasserer under godbiten. Posisjoneringen er ikke helt optimal, og Sterling har noen mindre elegante øyeblikk mens han forsøker å strekke seg litt for langt – men prosjektet ender i suksess.
Godbiten blir revet ned, og Sterling hopper ned og mottar sin belønning.
– På et eller annet punkt har han tatt koblingen mellom bordets plassering og det han ønsker seg, og på dermed bruker han bordet som et middel for å nå målet, sier Bradley Smith, forsker ved Flinders University i Adelaide i Australia og hovedforfatter av artikkelen, til New Scientist.
– I den forstand er bordet et verktøy.
(Video: New Scientist/Behavioural Processes)
Hvor går grensa mellom verktøybruk og problemløsing?
Forskerne skriver at Sterling, i tillegg til å bruke bordet, på et annet tidspunkt flyttet på et hundebur og satte seg på det. Dermed fikk han bedre oversikt over resten av burene i nærheten.
De skriver videre at disse observasjonene kan være det første dokumenterte tilfellet av spontan verktøybruk blant hundedyr. Spontant redskapsbruk er det motsatte av tillært atferd, altså at dyret selv trekker konklusjonen mellom problemet, verktøyet som kan brukes til å løse problemet, og løsningen.
Verktøybruk var lenge en av de tingene vi antok skilte oss mennesker fra andre dyr – den såkalte ”gylne barrieren” mellom oss og dyrene. Men årenes løp har vist oss at det er fullstendig feil. Blant dyrene vi vet bruker verktøy, finner vi både aper, delfiner, elefanter, otere, blekkspruter og flere forskjellige fuglearter.
Til og med fisk ser ut til å finne nytte i tingene rundt seg.
Annonse
Oter som bruker en stein til å åpne et skjell, et eksempel på redskapsbruk i dyreriket (Foto: Mila Zinkova/Wikimedia Creative Commons)
Forskerne har opp gjennom årenes løp benyttet seg av flere forskjellige definisjoner. I 1973 skrev biologene Thony Jones og Alan Kamil at verktøybruk kan defineres som ”bruken av et fysisk objekt annet enn dyrets egen kropp som et middel for å utvide dyrets fysiske påvirkning”.
Følger du den definisjonen, er Sterlings problemløsning definitivt et eksempel på verktøybruk.
Benjamin Beck, en amerikansk ekspert på kognisjon hos dyr, har imidlertid en annen definisjon som også er svært mye brukt. Ifølge Beck er det kun verktøybruk hvis dyret holder objektet det bruker for å manipulere verden. Dermed faller Sterlings bordflytting utenfor.
Kilder:
B. P. Smith, R. G. Appleby og C. A. Litchfield (2011) Spontaneous tool-use: An observation of a dingo (Canis dingo) using a table to access an out-of-reach food reward Behavioural Processes, publisert online 2. desember 2011 (les sammendrag)
