- Vi har visst lenge at sjimpanser jakter, bruker steinverktøy og flere slike ting som de første menneskene også gjorde. Det som overrasket oss i denne studien var at vi fant bevis på at sjimpansene også bruker verktøy til å grave opp røtter og rotfrukter for å samle mat. Dette er noe vi menneskene har trodd var unikt for oss, forteller Adriana Hernandez-Aguilar.

Hun er forsker ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo.

Det ser ut til å bare være sjimpansene som bor i Ugalla i Tanzania, der forskerteamet oppholdt seg, som driver med dette. Man har observert sjimpanser i andre områder, og konkludert med at de ikke bruker verktøy for å grave opp røtter. Verktøyene som sjimpansene brukte var pinner og kvister.

- Dette funnet er viktig for forståelsen av vår evolusjon, fordi det viser at våre forfedres handlinger ikke var så unike for menneskene som vi har trodd, sier forskeren.

Første langtidsstudien

Hernandez-Aguilar var i Ugalla i to år for å studere sjimpansene som lever på savannen. Dette er dermed den første langtidsstudien av savannesjimpanser i øst-Afrika. Ytterligere forskning pågår enda i området.

Sjimpanser er fine studieobjekter fordi de ligner på oss. Både kroppsstørrelsen og størrelsen på hjernen er ganske lik når man sammenligner sjimpansene i dag med våre forfedre som levde for 3-6 millioner år siden. Sjimpansenes sosiale struktur ligner også på vår sosiale hverdag. Dette er for eksempel veldig ulikt den mer asosiale levemåten til orangutangen.

Hernandez-Aguilar syns det er nyttig å studere akkurat sjimpansene på savannen for å lære mer om vår egen evolusjon, ettersom miljøet de lever i ligner på det tørre landskapet hvor de første menneskene vandret rundt.

- Studier av disse dyrene kan lære oss mye om hvordan urmenneskene levde og overlevde, og dermed gi oss en større forståelse av hvor vi kommer fra, mener forskeren.

Steinverktøy

Hernandez-Aguilar og kollegaene argumenterte nylig i en publikasjon i Evolutionary Anthropology for at det vi vet i dag om hvordan sjimpanser lager og bruker verktøy slår bena under det vi har tenkt om at våre forfedres verktøy var unike for menneskene.

Steinverktøyene som kalles Oldowan har hittil blitt sett på som noe av det som skilte de første menneskene fra apene. Disse verktøyene ble brukt til mange hverdagslige sysler, og de eldste verktøy man har funnet er 2.6 millioner år gamle. 

- De eldste funnene av steinverktøy brukt av sjimpanser er datert 4000 år tilbake, men det kan hende at sjimpansene brukte slikt verktøy tidligere enn dette også, selv om vi ikke har gjort funn som beviser det enda.

Vi vet at Oldowanverktøyene ble laget av forfedrene våre, ikke av aper, men forskeren mener at formålet med verktøybruken er viktigere en hvem som laget hvilket verktøy.

- Handlingene som verktøyene ble brukt til er de samme. Vi vil derfor si at Oldowan ikke var mennesketeknologi, men i stedet at forfedrene våre brukte apeteknologi.

- De måtte ikke være smartere enn sjimpansene for å lage og bruke Oldowanverktøy, vi kan derfor ikke lenger karakterisere dette som noe som er unikt for mennesker, sier hun.

Sjimpansene i Hernandez-Aguilars studie på savannen bruker ikke steinverktøy. Ingen av sjimpansene i øst-Afrika bruker slike verktøy, det er det bare sjimpansene i vest-Afrika som gjør.

Vi vet ikke hvorfor det er slik, men forskeren mener at det er naturlig at ulike grupper av en art som bor på forskjellige steder finner ulike metoder som passer for gruppen og bostedet.

Likhetene våre

Oldowanverktøyene blir altså av forskerteamet plukket vekk fra den stadig kortere listen over hva som var unikt for menneskene.

Forskning.no har skrevet om dette tidligere:

• Les også: Det første jaktvåpenet

• Les også: Sjimpanser er nærere mennesker enn de er orangutanger

• Les også: Aper planlegger steinkasting

Tøffe forhold krevde ny metode

Forskerteamet i Ugalla valgte en helt ny metode for å studere dyrene, en metode som blander arkeologi med tradisjonelle metoder.

- Vi har valgt å bruke arkeologiske arbeidsmetoder, for eksempel se på funn av verktøy i mikroskop for å finne ut hva de er brukt til. I tillegg har vi brukt vanligere metoder, som å ta DNA prøver av hår fra soveplassene til sjimpansene og av ekskrementer for å finne ut hva de har spist, forteller Hernandez-Aguilar.

Å studere på avstand tar lenger tid enn å studere adferden til dyr som er mer vant til mennesker, men det gav forskerne muligheten til å studere disse dyrene som det ikke er så lett å komme nært innpå, og som vi derfor ikke har visst så mye om.

- De tøffe forholdene på savannen gjør det vanskeligere å studere sjimpansene som lever her enn de som lever i regnskogen, forteller forskeren.

I Ugalla kan det gå seks måneder uten en dråpe regn i tørketiden. Gradestokken kan gli over 35 i denne perioden, noe som gjør at sjimpansene trenger mer vann i varmen samtidig som det naturlig nok også er mindre vann å finne. Ettersom sjimpansene må gå lenger for å få i seg næring blir leveområdet deres mye større.

Sjimpansene må også være færre på savannen, fordi mengden mat og drikke må stå i forhold til antall dyr. Området Adriana og teamet hennes har undersøkt er på 80 kvadratkilometer.

- Vi regner med at det er rundt 50 ganger flere sjimpanser i regnskogen enn på savannene, sier Hernandez-Aguilar.

Med færre dyr på et betraktelig større område blir det vanskeligere å komme nært innpå og observere med tradisjonelle metoder.

Sosiale rop

Videre analyser av materialet forskerne samlet inn i Ugalla vil gi større innblikk i blant annet hva de ulike ropene til sjimpansene betyr.

- Vi vet for eksempel at de lager en spesiell ropelyd når de har drept en apekatt og vil varsle de andre sjimpansene om at det er mat å få, sier Hernandez-Aguilar, og etterligner lyden.

For det utrente øret høres det ut som lyden man naturligst ville laget hvis man skulle etterligne en ape, med et bølgende og eskalerende skrik.

- Arbeidet med å analysere ropene blir mer interessant å gjøre på savannen enn i regnskogen, fordi det er større avstander mellom sjimpansene på savannen. Denne formen for kommunikasjon blir dermed en større del av hverdagen til dyrene der, forteller forskeren.

Om rundt to år vil resultatene fra denne delen av studien være klare.

Referanse:

T. Wynn, R.A. Hernandez-Aguilar, L.F. Marchant, W.C. McGrew, “An Ape’s View of the Oldowan” Revisited, Evolutionary Anthropology 20:181-197 (2011).