Han har vært med på den første studien som undersøker bonobo-apenes (Pan paniscus) evne til å dele mat med hverandrer. Bonoboen kalles også dvergsjimpanse.
Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Current Biology.
Naturlig gavmilde?
Bonoboen er en nær slektning av sjimpansen og oss mennesker. Den blir rundt 40 kilo tung og 85 cm lang, har litt lenger armer og mindre ører enn sjimpansen, og har sort hud i ansiktet.
Sjimpanser deler maten sin når de er unger, men etter hvert som de blir eldre, blir de aggressive hvis noen har lyst på maten deres.
Dvergsjimpansene deler derimot hele livet, og forskere tror de rett og slett ikke har lært å ikke dele.
- Sammenlignet med sjimpanser lever bonoboene i en slags Peter Pan-verden. De blir aldri voksne, og de slutter aldri å dele, sier Hare.
Resultat av evolusjon?
Forskerne tror den snillere apeoppførselen har blitt formet av at de lever i overflod. Dvergsjimpansene bor nemlig i svært fruktbare områder sør for Kongoelven, og de konkurrerer ikke med gorillaer om maten slik sjimpansen må.
For å undersøke dvergsjimpansens evne til å dele mat, plasserte de aper sammen i par, inne i bur med mat i.
Der plasserte de bonoboer og sjimpanser sammen, og det viste seg at sjimpanseungene delte omtrent like mye som bonobo-ungene, men at sjimpansene delte mindre etter hvert som de ble eldre.
Deretter plasserte forskerne bonoboer i ett bur med mat, mens en ensom bonobo satt på andre siden av en port og så på.
Det viste seg at apene raskt åpnet opp porten for den ensomme apen og delte maten sin med den, uten at den ba om det.
Annonse
- En sjimpanse ville aldri gjort det frivillig. De kan gjøre ting for å hjelpe hverandre, men dele mat gjør de ikke, sier Hare.
Diskriminerende sjimpanser
Forskerne testet også hvordan bonoboer og sjimpanser ber om mat.
Hos sjimpansene er det å sitte på en stor mengde mat et tegn på høy sosial rang, og sjimpanseungene må lære seg hvem man kan spørre og hvem man bør holde seg unna.
En av testene ble gjort ved at to mennesker sto med mat skjult i hendene, mens en tredje person sto tomhendt. Dyra ble oppmuntret til å spørre om mat ved å ta på hånda til den de ville ha mat av.
Sjimpansene lærte seg kjapt hvem som hadde mat og droppet å mase på den tomhendte personen. Bonoboene, derimot, prøvde like mye hos alle personene.
Forskerne skriver at det er mulig apene deler maten sin fordi de er ute etter en eller annen fremtidig gjenytelse, og mener det må flere studier til før vi kan slå fast årsakene til den tilsynelatende gavmilde oppførselen.
Her kan du se en video av en av testene dvergsjimpansene gikk gjennom: