Forskningsresultater fra vårskrinneblom, eller Arabidopsis thaliana som er det korrekte latinske navnet, er anvendt på en rekke nytteplanter. Studier av det lille ugresset har gitt oss kunnskaper om hvordan hvete kan beskyttes mot sykdom, tomater modnes og hvordan rapsavlingene kan økes.

Brukes aktivt

Ved Norges landbrukshøgskole (NLH) brukes det lille ugresset aktivt blant studenter og forskere. Ved høgskolen er det blant annet samlet inn mer enn 50 ulike populasjoner av vårskrinneblom fra høyt over havet og langt mot nord i Norge.

- Siden dette er den planten vi har best genetisk kunnskap om, er denne ideell for å se nærmere på hvilke spesielle varianter av gener man finner i planter som vokser langt nord. Denne kunnskapen kan vi overføre til andre planteslag, for å finne ut hva som gjør at flerårige planter som for eksempel skogstre overlever vinteren, sier professor Odd Arne Rognli.

Den beste modellen

Navnet vårskrinneblom illustrerer voksemåten. Den tilhører korsblomstfamilien, slik som raps, sennep, reddik, pepperrot, karse og alle sortene av kål.

Vårskrinneblom visner tidlig og er vinterettårig. Det vil si at frøene må gjennom en kuldebehandling for at planten skal blomstre neste vår. Hele genomet til Arabidopsis thaliana er sekvensert, det vil si beskrevet og kartlagt. Derfor er dette en utmerket modellplante for forskerne, som man kan bruke i grunnforskning og deretter overføre kunnskaper til andre nytteplanter.

- I tillegg er livssyklusen til planten kort; enkelte typer blomstrer allerede etter fem uker, og planten er liten og tar liten plass. Dette gjør den ideell for studier av nedarving, fordi man raskt kan lage nye generasjoner, sier Rognli.

Bidrar til klimaforståelse

Forskning på Arabidopsis har også stor relevans for klimaforskningen.

- De globale klimaendringene som pågår kan føre til klimaforhold som gjør at flerårige planteslag kan bli “lurt” til å starte vekst og blomstring til feil årstid. Dette innebærer at neste års avling eller vekst går tapt, fordi planten eller de nye skuddene hos trær vil dø i løpet av vinteren.

- Vi kan bidra til å gjøre landbruk i de nordlige landene bedre i stand til å takle fremtidige klimaendringer, ved å finne ut hvilke genvarianter som gjør at enkelte typer vårskrinneblom takler store variasjoner i temperatur og daglengde.

Forskernettverk

Forskningen på Arabidopsis thaliana er så omfattende at 100 nordiske forskere nylig var samlet i regi av Norges landbrukshøgskole og Universitet i Oslo, for å diskutere nyere nordiske forskningsresultater på temaet.

Fordi plantens arveanlegg er så godt dokumentert, er forskningen på planten en verdensomspennende aktivitet.

- Tema for møtet var utviklingsbiologi og klimaeffekter, og samlet alle forskningsmiljøene i Norden som arbeider med grunnleggende planteforskning. Et viktig formål med nettverket er å samle yngre forskere og stipendiater som utveksler kunnskap og knytter verdifulle kontakter, sier Odd Arne Rognli.