En internasjonal forskergruppe ledet av biologiprofessor Bernt Erik Sæther ved NTNU har studert fuglebestander over flere år.

Utgangspunktet er at det er store variasjoner i bestandene, og at noen arter er mer stabile enn andre.

Livshistoria bestemmer

- Vi fant en sammenheng med livshistorien til artene. Variablene var størst hos de lengstlevende artene, som for eksempel albatross og sørjo, forklarer biologiprofessoren.

- Det viser seg at små og relativt ubetydelige endringer i miljøet fra år til år gir store utslag på bestanden over tid. Kortlivede arter med stor reproduksjonsevne tåler de små klimaendringene mye bedre.

- Dette er stikk motsatt av det vi har trodd.

Flere avsløringer

Prosjektet avslørte også en annen overraskelse.

- I frittlevende bestander avtar som regel produktiviteten når bestandstettheten øker, og dødeligheten øker.

- Slike tetthetsavhengige effekter hadde også størst negativ innvirkning på bestandsveksten hos langtlevende arter som for eksempel sørjoen, opplyser Sæther.

Oppdagelsen fastslår at fugler med høy forventet levealder er mer følsomme enn antatt, og at de ikke klarer seg så godt som en har trodd.

Bekymret for albatross

- Hvis bestanden først begynner å minke, tar det svært lang tid å få den til å snu, poengterer Sæther.

Nå håper han forskningsresultatene vil sette fart i overvåkningen av utsatte arter. Her hjemme gjelder dette i første rekke flere sjøfuglarter. Internasjonalt er bekymringen særlig stor for blant annet albatrossen, som kan bli opp til 70 år gammel.

Forskningsresultatet har kommet fram gjennom komplekse matematiske modeller i samarbeid med biomatematikere ved NTNU. Resultatet ble publisert i Nature 7. juni og har vakt internasjonal oppsikt.