Når vi
skal transportere gass over store avstander, må den først gjøres tettere. Dette
kan gjøres enten ved å øke trykket til gassen eller ved å gjøre den flytende.
For at det skal skje både sikkert og effektivt, må vi vite mest mulig om hvordan gassen oppfører seg både før og under transporten.
Den tette gassen vil påvirkes av endringer i trykk og temperatur. Men vi har manglet en fundamental teori for ulike tette gasser og flytende væsker. Til nå.
Fra Melkøya i Finnmark der gass fra Barentshavet blir omgjort til nedkjølt, flytende naturgass før videre transport.(Foto: Shutterstock / NTB)
– Jeg utvikler en teori for å beskrive transportegenskapene for tette gasser og væsker, sier forsker Vegard Gjeldvik Jervell ved termodynamikk-gruppa på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Porelab-senteret.
Veilederne hans er professorene Øivind Wilhelmsen og Morten Hammer ved NTNUs Institutt for kjemi. Begge er også tilknyttet Porelab.
Slett ikke umulig å
utvikle
Egentlig
er det litt overraskende at miljøet her har kommet så langt i arbeidet med å
beskrive transportegenskapene til tette gasser og væsker.
Dette er
nemlig ekstremt krevende. Du må vite hvordan molekylene reagerer med hverandre
under svært mange ulike forhold.
– De
siste 50 årene har eksperter på fagfeltet hevdet at det er umulig å utvikle en
kollisjonsteori for væsker, sier Wilhelmsen.
Det er
det altså slett ikke. Men hvorfor er det så greit å ha en felles teori som kan
fortelle oss hvordan gasser oppfører seg når de transporteres?
Professor Øivind Wilhelmsen leder termodynamikkgruppen ved NTNU.(Foto: Tage Maltby / NTNU)
–
Grunnlaget for eksisterende metoder avhenger av eksperimenter. Dette kan være
både vanskelig og dyrt, sier Jervell.
Teorien
blir enda viktigere den dagen vi eventuelt bestemmer oss for å fange CO2
fra mange typer utslippskilder. Da snakker vi virkelig om transport i svær
skala.
Dårlige modeller i bruk
Wilhelmsen
ble for en tid siden kontaktet av en bedrift som jobber med transport av
gasser. Det var en aha-opplevelse.
–
Bedriften ønsket å forstå hvordan gassen oppførte seg under transport.
Programvaren de hadde betalt dyrt for, hadde dårlig nøyaktighet, spesielt for
blandinger, la Wilhelmsen merke til.
Han innså
at mange av svarene som denne bedriften var ute etter, kan termodynamikk-gruppa
hjelpe dem med å finne. Og det langt enklere enn det bedriften selv kunne få
til. Fordi de har det teoretiske grunnlaget og snart verktøyene som trengs.
Med den
nye teorien blir det mindre behov for dyrt eksperimentelt arbeid.
– I noen
tilfeller gir modellen mer presise svar enn du kan få til med eksperimenter
også, påpeker Hammer.
Annonse
Rett nok
vil ikke modellen helt erstatte laboratoriet. Men forskerne vet hva modellen er
god til og har god kontroll på hvor det trengs flere eksperimenter.
Morten Hammer.(Foto: NTNU)
– Teorien
er svært nøyaktig for tette gassblandinger hvor andre modeller sliter. Men
foreløpig er den ikke god nok for flytende væsker ved lave temperaturer, sier
Hammer.
Grundig arbeid fra
bunnen av
Jervell
har gått grundig til verks og sett på flere tettpakkede gassblandinger.
– Vi har bygget opp teorien helt fra bunnen av. Vi startet med de
molekylære interaksjonene og bygget opp teorien helt til egenskaper vi kan
måle i labben, sier Jervell.
Ved å
bruke den nye teorien kan de si langt mer om egenskapene ved flere ulike
tettpakkede gasser.
– Vi kan
nå forutsi med større sikkerhet hva som vil skje under ulike forhold. Siden
teorien er bygget på et solid fundament, kan vi stole på at den gir nøyaktige
svar også der hvor vi ikke har eksperiment, sier Jervell.
Dette er
spesielt viktig for gassblandinger fordi her er det for tidkrevende å gjøre
eksperimenter for alle mulige blandingsforhold. Modellen kan allerede si
noe om hvor seige gassene er under ulike forhold.
Den sier også noe om hvor godt de leder varme og hvor raskt de blandes.
– Et
kinderegg av en teori rett og slett, sier Wilhelmsen.