En klimagass er en gass som bidrar til økt oppvarming av jorda og atmosfæren rundt. De vanligste klimagassene er vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O).

Dette er naturlige gasser og en nødvendig del av atmosfæren som gjør det levelig for oss på jorda.

Gassene holder på varmestrålene fra sola slik at jorda varmes opp. Dette kalles drivhuseffekten. Uten den ville verdenshavene vært dekket av is og store områder ville vært for kalde til å bo på.

Dagens klimaproblemer oppstår fordi menneskelig aktivitet kommer i tillegg til de naturlige utslippene. Nå har konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren blitt for høy, og drivhuseffekten forsterkes.

Synnøve Rivedal er forsker i NIBIO med kompetanse på klimagassutslipp fra jordbruksareal. Sammen med kollegaer har hun i en samling vitenskapelige artikler satt fokus på hvordan vi kan begrense utslippene fra jordbruket gjennom agronomiske tiltak.

Metangass dannes i dyr og myr

Det er særlig to klimagasser som relateres til jordbruket: metangass og lystgass. Jordbruket står for ni prosent av det årlige norske klimagassutslippet på rundt 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Utslippet fordeler seg på 59 prosent metan, 39 prosent lystgass og 2 prosent karbondioksid, etter at det er tatt hensyn til at gassene har ulikt oppvarmingspotensial.

Gassene blir regnet om til CO2-ekvivalenter i forhold til varmeeffekten av CO2. Karbondioksid har en varmeeffekt på 1 kilo, metan på 25 og lystgass på hele 298.

Det har i lengre tid vært et stort mediefokus på metangassen som drøvtyggerne raper ut til sine omgivelser. Dette utgjør også størstedelen av jordbruket sitt metanutslipp.

Metan dannes i naturen ved såkalte metanogene bakterier. Dette er en gruppe bakterier som reduserer karbondioksid til metan i miljøer uten oksygen. Slike miljøer kan være myr og oversvømt jord, men også i tarmsystemet hos dyr.

Det er altså den samme prosessen som foregår i myra som i vomma til drøvtyggerne.

Andre typer fôr til dyra

Internasjonal forskning har vist at det å fôre beitedyra med noen typer alger kan redusere metangassutslippet fra både sau og storfe.

Forskerne fortsetter jobben med å lete etter fôr som gir mindre utslipp, samtidig som det også jobbes med å finne ut hvordan beitedyr bidrar til karbonlagring i jorda.

Omgraving av myr har effekt

Det er i dag sterke restriksjoner rundt nydyrking av myr. Men den myra som allerede er gravd opp, har lett for å bli for våt, og det er behov for en god plan for drenering.

– Den vanligste metoden har vært grøfting, men ei grøfta myr der dreneringa ikke fungerer optimalt, kan ha store utslipp av metan, forteller Rivedal.

Hun anbefaler omgraving av myra som et alternativt dreneringstiltak.

– Ved omgraving av myr blir egnet mineralmasse lagt som et topplag over myrjorda i skråstilte lag hvor vannet kan drenere fra overflata til undergrunnen, sier hun.

Resultat fra metanmålinger på en slik omgravd myr, viste stor produksjon av metan i den nedgravde torva. Forskerne gjorde tilsvarende målinger lenger opp mot jordoverflata, og metankonsentrasjonen minka.

Utslippet i det øverste topplaget var svært lite.

– Det som skjer, er at metanoksiderende bakterier i jorda omdanner metan til CO2. Det er gunstig siden CO2 har en mye lavere oppvarmingseffekt enn metan, forteller Rivedal.

Lystgass kan bli til ufarlig nitrogengass

Lystgass er den klimagassen fra jordbruket med størst globalt oppvarmingspotensial. Det er nesten 300 ganger så stort som karbondioksid og over ti ganger så stort som metan.

– Lystgass er en gassformig nitrogenforbindelse som dannes naturlig i jorda, forteller Rivedal.

Størst utslipp av denne gassen blir det når jorda er våt og det blir gjødslet med nitratholdig gjødsel.

– Under norske forhold, der jorda ofte er våt og det meste av mineralgjødsla inneholder rundt 50 prosent nitrat, er denitrifikasjon, en bakteriell nedbrytningsprosess i jorda, den viktigste kilden til lystgassutslipp, sier hun.

Gjennom slik denitrifikasjon omdanner mikroorganismene i jorda nitrat til lystgass og deretter til ufarlig nitrogengass. Mesteparten av lufta vår består av nitrogen, en gass som er helt ufarlig i klimasammenheng siden den ikke bidrar til global oppvarming.

Avhengig av ulike forhold i jorda, som for eksempel lufttilgang og pH, kan prosessen stoppe opp på ulike stadium. Stopper det opp før lystgassen er omdannet til nitrogengass, er dette svært uheldig i klimasammenheng.

Forskeren forteller at det derfor er så viktig at det siste leddet i denne nedbrytningsprosessen blir sluttført. Og det avhenger av riktig pH-balanse i jorda.

– Sterk gjødsling med nitrat kombinert med lav pH i dårlig drenert og pakka jord stopper prosessen og fører til økt lystgassutslipp. Under slike forhold vil kalking føre til økt pH-verdi som kan være med på å holde utslippene nede, mener Rivedal.

Må tilpasse seg økende nedbørsmengder

Klimaforskere har dokumentert at mengden nedbør har økt som en følge av klimaendringer, de siste 30 årene. Og det forventes enda større økning i årene som kommer.

Bønder har med andre ord ikke annet valg enn å tilpasse seg klimatiske forhold med stadig mer regn.

– Det meste av kunstgjødsla som brukes i Norge, inneholder nitrat og ammonium. Våt jord ved gjødsling, eller mye regn rett etter, fører til økt utslipp av lystgass. Våt jord med høyt innhold av organisk materiale gir også utslipp av metan. Derfor antar vi at drenering er et godt tiltak for å redusere klimagassutslippet fra jordbruket, forteller Rivedal.

Et annet viktig agronomisk tiltak vil være å redusere jordpakking. I tillegg til å begrense klimagassutslippet, vil en løsere jord bidra til at plantene i større grad greier å benytte seg av næringsstoffer i gjødsla.

– For å begrense faren for jordpakking anbefaler vi at bøndene så langt som råd er, unngår å kjøre på våt jord og at de velger utstyr som i størst mulig grad er tilpasset vekta jorda tåler. I tillegg kan det anbefales, der det er mulig, å gjødsle ved bruk av slangespredning i stedet for tunge vogner, oppsummerer Rivedal.

I artikkelsamlingen har forskerne mer inngående beskrevet disse og flere agronomiske råd som både reduserer klimagassutslipp og forbedrer jordstrukturen.

Referanse:

Synnøve Rivedal og Samson Øpstad: Jord, drenering, klimagassutslepp - effekt av ulike agronomiske tiltak Bondevennen, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Les flere saker fra Nibio her.