Seks bjørner i hårfella

Hårfeller er en svært effektiv metode for å samle inn genetisk materiale for undersøkelse av brunbjørnbestander. I nasjonalparkene Lemmenjoki og Øvre Anárjohka gikk seks bjørner i hårfella i fjor.

Publisert
Brunbjørn. (Foto: Terje Kolaas)
Brunbjørn. (Foto: Terje Kolaas)

Hårfellemetoden er best på å samle inn hår fra brunbjørn som kan brukes for å analysere DNA-molekyler og lage DNA profiler.

Hårfellemetoden viser seg å gi en mer systematisk innsamling av DNA materielle enn tilfeldig ekskrementinnsamling av brunbjørn, fordi større områder kan dekkes arealmessig jevnere.

Innsamlingen av hår på denne måten har ingen forstyrrende påvirkning på bjørnene i området, og det er heller aldri påvist tegn til negativ påvirkning av andre arter i område.

Luktfelle

Hårfeller er piggtråd som er løst festet mellom flere trær i en ring, i en omkrets på cirka 30 meter, 40 cm over bakken, med et luktstoff i midten som tiltrekker bjørn.

Luktstoffet laget av malt fiskeslo blandet med storfeblod som etter en oppbevaringstid er silt ut i tynnflytende væskeform. Bjørnene blir tiltrukket av luktestoffet, men får ingen belønning i form av noe spiselig.

Når bjørnen undersøker dette luktstoffet må den under eller over piggtråden, og vil da etterlate seg hår på piggtråden. Bjørnens tykke hud vil ikke ta skade av piggtråden.

Brunbjørn inn i hårfella. (Tegning: Leif Ollila)
Brunbjørn inn i hårfella. (Tegning: Leif Ollila)

Lemmenjoki og Øvre Anárjohka

Lemmenjoki er den største nasjonalparken i Finland med et areal på 2850 kvadratkilometer, mens Øvre Anárjohka Nasjonalpark er på omkring 1390 kvadratkilometer.

Studier av bjørnebestanden i området er vanskelig da dette området er et av de største veiløse og avsidesliggende områder i nord Europa.

Det foreligger i dag begrenset kunnskap om bestanden av brunbjørn (Ursus arctos) i nasjonalparkene Lemmenjoki i Finland og Øvre Anárjohka i Norge. I 2009 ble Bioforsk Jord og miljø Svanhovd engasjert av myndighetene i Norge og Finland for å undersøke bjørnebestanden i en utvalgt grensenær del av begge nasjonalparkene (20 prosent av det totale arealet i nasjonalparkene).

Ved hjelp av hårfeller plassert i 34 ulike 5 x 5 km ruter på kartet identifisert prosjektet 6 ulike bjørner.

33 hårprøver

Studien med hårfeller var begrenset til et geografisk område på 850 kvadratkilometer. I månedsskifte juni til juli ble det satt opp 17 hårfeller i hvert land av to lag med hardarbeidende og dyktige feltarbeidere.

Hårfeller er piggtråd som er løst festet mellom flere trær i en ring. (Foto: Bioforsk)
Hårfeller er piggtråd som er løst festet mellom flere trær i en ring. (Foto: Bioforsk)

 Fellene ble deretter sjekket hver annen uke for hår, og luktstoff ble fornyet (dvs. totalt 4 innsamlinger/fornyinger). I tillegg ble fellene flyttet en gang innenfor ruten etter første måneden.

Prosjektet samlet totalt inn 33 hårprøver i løpet av studieperioden på 8 uker, noe som i gjennomsnitt utgjør 0,5 hårprøver per felle per måned.

Resultater

DNA fra bjørn ble påvist i 28 av prøvene (85 %). Det kunne analyseres en komplett genetisk profil for 23 prøver.

Ni prøver som var samlet i terrenget ble også inkludert i studien, og totalt ble det identifisert 6 ulike bjørner innenfor studieområdet.

Den gjennomsnittlige bjørnetettheten ble funnet å være på 0,07 bjørner per tiende kvadratkilometer, noe som er 3 ganger lavere enn nabo populasjonen i Pasvik-Enare-Pechenga.

Bakgrunn:

I 2004 startet Bioforsk Svanhovd med innsamling av biologisk materiale fra brunbjørn i Pasvikdalen, hovedsakelig ekskrementer. Ekskrementene inneholdt blant annet tarmceller som innholder DNA molekyl.

Analyse av DNA-kjeden gir viktig informasjon om bjørnenes kjønn, identitet og genetiske slektskap. Denne metoden er spesielt attraktiv, siden en kan samle slike prøver uten å fange dyrene eller forstyrre dem.

Bioforsk Svanhovd ble i november 2009 akkreditert av Norsk Akkreditering (etter den internasjonale standarden ISO 17025) for DNA analyser av sporprøver (ekskrement, hår, blod, vev) fra brunbjørn.