Det er snart ti år siden ferske, norsk bringebær inntok butikkene med storm. Salget eksploderte, og det tok ikke lang tid før de norske dyrkerne ikke klarte å holde tritt med etterspørselen.

– Nå når nordmenn har fått smaken på bringebær, så vil de gjerne kjøpe hele året, fastslår forsknings- og utviklingssjef Nina Heiberg i Gartnerhallen.

Dermed må det utenlandske bær til, og for to år siden ble importen for første gang større enn den norske produksjonen.

– Det var norsk produksjon som fikk fart på salget, sier Heiberg.

Lengre sesong

Bringebærsultne forbrukere gjør at de norske produsentene har alle muligheter til å selge mye mer norske bær. Men da må sesongen utvides. Nå samarbeider de med jordbærdyrkere og med forskere fra Bioforsk for å få norske bær tidligere ut på markedet.

I Rogaland prøver dyrkerne blant annet gamle veksthus som ikke lenger kan brukes til varmekjære vekster som tomater. Men bringebær kan trives der, og det kan få norske bær på markedet i mai–juni når bærsalget er stort.

• Les også: Bringebær i veksthus gir rekord

– Kortreist og nært markedet er et konkurransefortrinn for norske bringebærdyrkere, sier næringsutvikler Åge Jørgensen i Bioforsk.

– Kort logistikk gjør at vi i større grad kan prioritere smak og kvalitet, mens de utenlandske konkurrentene våre må ha faste, holdbare bær som tåler lang transport, forklarer han.

– Med mild vinter og lang vår har produsentene i Rogaland en kjempefordel og mulighet for å være tidlig på markedet. Det gir jo en bedre økonomi, noe vi prøver å utnytte maksimalt, sier Jørgensen.

Bringebærstormakt

Mer bær til det norske markedet kan være bare begynnelsen. Norge har mulighet til å levere ferske bær og bær til syltetøy i andre land, også.

– Vi har et kjempemarked i resten av verden, konstaterer kvalitetssjef Jens Strøm i Bama. – I Norge har vi bringebær med veldig bra kvalitet, og vi har god hygiene, sier han.

Hygiene er viktig for den som vil spise bringebær uten å bekymre seg:

– Jeg vet ikke hvor mange ganger vi er blitt advart mot å spise frosne bær importert fra ett eller annet sted i verden. Hvis vi kan få til en fornuftig produksjon med lavere kostnader i Norge, er det klart at vi er interessante for et stort marked, sier Strøm.

Robotinnhøsting

Problemet er lønnsutgiftene. Bioforsk har fått midler til et prosjekt i samarbeid med Bama og Gartnerhallen for å vurdere robotteknologi til innhøsting innen hagebruket, men det er ikke med tanke på bringebær i første omgang.

– Er det noen land som kan dra nytte av denne teknologien, er det nettopp Norge. Vi har dyr arbeidskraft, små gårder og små åkre som nettopp kan dra nytte av små roboter, sier Nina Heiberg i Gartnerhallen.

• Les også: Skal stoppe insekter på jordbær og bringebær

Sukkererter først

Akkurat nå arbeider Bioforsk og Gartnerhallen med å utvikle en robot som kan plukke sukkererter.

– Vi håper å lage en robot som kan plukke flere forskjellige arter, bare vi bytter ut sensorer og «hånd», forteller forsker Martin Fodstad Stølen.

Heiberg peker på at robotteknologi vil kunne bli en rimelig plukkemetode – og skånsom mot både planter og jord.

– Hvilke vekster som skal satses på, vet vi ikke ennå – det er dét vi skal prøve å finne ut i utredningsprosjektet, sier Heiberg.