– Norge, og særlig Vestlandet, har verdens beste klima for bringebærproduksjon, mener Åge Jørgensen ved Bioforsk Vest Særheim.

I mange år har Sogn og Fjordane hatt rundt 80 prosent av bringebærproduksjonen i Norge. Først på friland til industri, og de senere åra også i plasttunnel til konsum-markedet.

Sammen med fire veksthusprodusenter i Rogaland utvikler Bioforsk nå et dyrkingskonsept for bringebær i veksthus. Målet er å tilby norske bringebær fra 1. mai til 1. juli, da ”tunnelbæra” overtar.

Avlingsrekord

– Resultata fra prosjektet viser at det er stort potensial i denne produksjonen, mener prosjektleder Jørgensen, som kan vise til avlinger på opptil 6,4 kg per kvadratmeter i veksthuset på Særheim.

– Mens de i lenger sør i Europa gjerne klarer opptil 2 kg per skudd, har vi i prosjektet oppnådd over 5 kg på ett bringebærskudd, sier Jørgensen.

Han mener Sørvestlandet har det perfekte klima for tidligproduksjon av bringebær.

Høsten er optimal for blomsterknopputvikling, vinteren kald nok og våren er mild og lang.

– Så topper vi det hele med masse lys utover i mai og juni, som gir bær av ypperste kvalitet med masse smak, sier Jørgensen.

Han mener ferske bær med skikkelig bringebærsmak er den store konkurransefordelen i forhold til importbær.

Høye planter og lite energi

Prosjektet bygger videre på resultater fra tidligere forsøk som viste at lange skudd gir størst avlingspotensiale.

– Mens de på friland topper bringebærskudda på 160–180 centimeter, lager vi skudd på 3 meter, sier Jørgensen.

I tomat- og agurkproduksjonen har de høstevogner og annet utstyr til å arbeide i 3 meters høyde. Bringebær er dermed godt egnet for slike veksthus som ikke lenger er rasjonelle for disse produksjonene, mener han.

At bringebær kun trenger en brøkdel av energien i forhold til de fleste veksthusproduksjoner er også en fordel.

Næring for flere

Selv om resultatene i prosjektet er lovende, påpeker Jørgensen at det fortsatt kreves mer prøving og utviklingsarbeid før en kan si at dyrkingsopplegget er klart, og at dette kan bli en ny næring for flere.

Parallelt med Bioforsk tester produsentene i prosjektet ulike dyrkingsopplegg.

– Vi håper utviklingsprosjektet kan gi veksthusnæringa i Rogaland og Norge en ”ny fot” å stå på. Det gjelder både tidligproduksjon av bringebær og andre typer bær, sier Jørgensen, og viser til at de tradisjonelle veksthuskulturene i dag sliter med høye energikostnader.