Det nye året kom med mye snø og skapte kaotiske tilstander. Igjen. 

– Jeg blir oppgitt over folk som kjefter på brøytemannskapene som jobber døgnet rundt for å sikre best mulig framkommelighet på veiene våre. De gjør en enormt viktig jobb og får altfor lite kred for det.

Det sier professor Alex Klein-Paste ved Institutt for bygg og miljøteknikk på NTNU. Han jobber tett sammen med dem som eier og drifter veiene våre, som fylkeskommuner, Statens vegvesen og Nye Veier.

Brøyter 20 millioner kilometer i året

Han stusser over dem som klager over elendig brøytekapasitet eller som hevder at det nesten ikke brøytes lenger.

– Faktum er at det brøytes over 20 millioner kilometer hvert år i Norge. Det er omtrent herfra til månen, 52 ganger. Og det er bare på riks- og fylkesveiene.

– Hvorfor skaper snømengdene som vi håndterte greit for noen tiår siden, kaos på veier og flyplasser nå? 

– Går vi 20–30 år tilbake i tid, ser vi at snømengden over et år egentlig ikke har økt så mye. Endringen er at det faller mer snø på kort tid nå, forklarer professoren.

Klein-Paste forteller at samfunnet samtidig har endret seg. Det bygges tettere. Der vi før hadde en tofelts-vei, kanskje en 2,5 meter grønn rabatt og en liten gang- og sykkelveg, har vi nå gjerne en to-felts sykkelvei ved siden av et opphøyd fortau, pluss et kollektivfelt. 

– Kampen om plassen aldri har vært større. Mange steder finnes det ikke plasser å frakte vekk snøen til, sier han.

Kaos eller utfordringer?

Og da blir det kaos, ifølge eksperten. 

– Jeg tror også at vi er veldig raske til å ta i bruk det ordet. Det betyr at det skjer noe vi som samfunn ikke kan eller vil akseptere. Jeg liker ordet utfordringer bedre. Dessuten: Snakker vi om kaos i byene eller på riksveiene? Det er jo to totalt forskjellige problemstillinger.

Veivedlikeholds-ekspert Klein-Paste sier det selvsagt oppleves både uakseptabelt og håpløst at man ikke kommer seg til jobb eller må ta skiene fatt på vei hjem. 

– Men tenk at du må velge hvor mye av skattepengene dine som skal brukes på vedlikehold og hvor mye som skal gå til helse og skole. Da ville du kanskje ikke brukt alle pengene på den ene dagen du strevde for å komme deg på jobb?

Må tåle noen kaos-dager

Klein-Paste mener samfunnet må akseptere noen dager med kaos. Å ha et stort apparat i beredskap for de verste snø-scenariene, og som allikevel står stille 99 prosent av tiden, vil være en enorm sløsing med samfunnets penger. 

– Prisen for å aldri oppleve snøkaos eller utfordringer vil bli altfor høy, sier professoren.

Ny teknologi

Alex Klein-Paste er nederlenderen som dro til Svalbard som student. Han ble hektet på snøforskning og tok doktorgrad på vinterdrift av flyplasser. 

Nå jobber han med ny teknologi som skal gjøre drift og vedlikehold av norske vinterveier så smart og effektivt som mulig. 

Det handler om data-simuleringer, overvåkning av kulverter med georadar, kameraer på biler, busser og inspeksjonsbiler, og bruk av kunstig intelligens til å tolke bildene.

– Veinettet i Norge er 95.000 kilometer langt med over 600.000 skilt og en halv million stikkrenner. Hvordan holde oversikt over alt dette og bestemme når det trengs vedlikehold? 

Ifølge professoren er det grunnleggende spørsmål for de som eier og drifter veiene. 

– Ny teknologi kan hjelpe dem med å prioritere, sier forskeren.

Tenk på bilen og søppeldunken din

Nye, smarte teknologier er på vei, men det er mange faktorer som bidrar til krisestemning og unntakstilstand på vinterføret i starten av januar 2025. 

Noen av dem er faktisk du og jeg, folk selv, bilistene, ifølge Klein-Paste.

– Er bilen din skodd for vinterføre? Kjører du etter forholdene? Parkerer du bilen der den skal parkeres? Vi har et felles ansvar, alle sammen, understreker han.

– Tenk på den som skal brøyte utenfor hos deg klokka fire om natta og ikke har noe sted å legge snøen fordi din og andres biler står i veien. Eller tenk på søppeldunken din: Er den tilgjengelig når det er snø? 

Alle kan gjøre sitt for å lette dette, oppfordrer snøforskeren.

Slipp blålys-etatene fram

De største utfordringene med store snøfall er fremkommelighet for blålysetatene. Altså den kritiske førsterekka med brannvesen, ambulanse og politi. 

Og så kommer nøkkelfunksjonene som hjemmetjenester og andre profesjonelle, som trenger å komme fram 24–7. 

– Det handler om å ha en plan. Et helt grunnleggende spørsmål er: Hvor skal vi legge snøen? Det spørsmålet stilles for sjelden når man planlegger nye veier og anlegg. Det er en utfordring. Når brøytesjåførene jobber på de nye veiene, og lurer på hvor de skal gjøre av snøen, er det egentlig litt for sent, sier Klein-Paste.

Bruke P-plasser som snødepot

Forskeren peker på utallige hindringer for de som jobber med snørydding. Om vi alle blir mer bevisst på omgivelsene rundt oss, vil vi se disse hindringene – og fjerne dem.

– En annen ting som jeg har sett lite av i Norge, er at parkeringsplasser kan stenges strategisk for å gi plass til snø. Dette skaper utfordringer for parkering, og det gjør litt vondt for bilistene.

Han sier vi likevel må veie ubehaget opp mot samfunnskritiske funksjoner. Det gjør de for eksempel i Ontario, Canada. Der har kommuner en plan for snølagring som en del av brøyteplanen. En del områder er satt av på kart og blir strategisk stengt før snøfall.

Tre grunner til salting

I vinterlandet Norge saltes det på de viktigste vegene. Det er det mange som mener mye om. 

En av oppgavene til Alex Klein-Paste og kollegene hans er å skaffe oss forskningsbasert kunnskap om salting:

– Helt siden 1950-tallet da vi begynte med salting, er det to måter å drifte veier på i Norge. En måte er å fjerne all snø og is så fort som mulig slik at vegen blir bar. En slik barvei-strategi er best for de mest trafikkerte veiene og veier med mye vekslende klima. På mindre trafikkerte veier, aksepteres snø i veibanen, og eierne søker å vedlikeholde snølaget lengst mulig.

Dette er de tre viktigste grunnene til at veiene våre saltes, ifølge forskeren:

• Det saltes ved våt veibane for å hindre ulykker når vannet fryser.
• Det saltes for å unngå at snø blir for kompakt, slik at det blir lettere å brøyte.
• Det saltes for å smelte is som allerede er blitt glatt.

Forbereder det som kommer

Det er kanskje noe å tenke over neste gang du irriterer deg over brøytebilen som fjerner tørr nysnø og salter veien foran deg samtidig. 

Særlig salting for å hindre at snø blir kompakt, blir ofte kritisert. Der og da ville føret kanskje vært bedre uten saltet, men innsatsen skyldes ofte dagene som kommer.

– For hvordan blir føret om tre dager når det begynner å regne og 15.000 biler har kjørt over den kompakte snøen? spør professor Alex Klein-Paste.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Fysiker: Derfor blir du ikke spiddet på en spikermatte

• 

  Hva kan vi lære av et 100 år gammelt boligeksperiment?

• 

  Ny studie: Kvinner som er født for tidlig, har større risiko for selvmord

• 

  I gamle, gjenbrukte pergamenter finnes gjemte og glemte spor fra Islands historie

• 

  – En verden uten atomvåpen er en vakker tanke, men helt urealistisk

• 

  Styresammensetning: Dette er avgjørende for om bedrifter tar samfunnsansvar

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER