Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.
– Dette er en veldig misforstått gruppe som ikke møter noe støtteapparat i de nære omgivelsene, hevder høgskolelektor Marianne Hagelia .(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Unge kode-talenter blir sviktet av både skolen og samfunnet
Unge som mestrer avansert programmering er en oversett gruppe som ikke får noen drahjelp til å utvikle det tekniske talentet. Unge kodere faller utenfor både på skolen og blant jevnaldrende.
De er ikke nødvendigvis ensomme, men de står utenfor det lokale sosiale fellesskapet. Og de dropper ikke ut av skolen, men synes heller ingenting med skolehverdagen er interessant.
På fritiden er de ikke opptatt av gaming, men bruker all ledig tid på programmering på et svært avansert nivå.
Dette kjennetegner ungdommene som forsker Marianne Hagelia ved Høgskolen i Østfold har forsket på over flere år.
Gjennom deltakelse på The Gathering og intervjuer har hun kommet tett på en gruppe elever som vi vet svært lite om, nemlig «koderne». Ungdommer som tilbringer mesteparten av døgnet foran pc-skjermen hvor de driver med programmering og problemløsing på et svært avansert nivå.
– Dette er en veldig misforstått gruppe som ikke møter noe støtteapparat i de nære omgivelsene, hevder forskeren.
Marianne Hagelia har forsket på unge programmerere over flere år. Hun mener skolen og samfunnet svikter de unike teknologitalentene.(Foto: HiØ)
Støtteapparatet uteblir
Hagelia innrømmer selv at hun var forutinntatt i forhold til koderne. I forkant av sin egen studie trodde hun at mange av de hun ønsket å intervjue, ville være ungdom som hadde droppet ut av skolen.
Den antakelsen viste seg å være helt feil.
– Faktisk er det ingen av de jeg har intervjuet i forbindelse med min studie som har droppet ut av skolen. De er usedvanlig talentfulle mennesker som bare ikke passer inn i det A4-systemet som vi har. Jeg var ikke forberedt på det jeg fant, medgir forskeren.
Basert på funnene hun gjorde, har Hagelia lansert en teori om at de unge koderne er oversette talenter som leder sin egen utvikling gjennom livsplanlegging i tre faser:
Fase en hvor de går de sine egne veier
Fase to hvor de driver med kreativ utforskning
Fase tre hvor de utnytter handlingsrom de finner
Ifølge forskeren gjør fraværet av et støtteapparat at koderne fra ung alder tar styringen på eget liv og blir svært selvstendige. Formålet er først og fremst å få tid til å drive mest mulig med det de elsker, altså programmering.
– Koderne er oversette talenter som leder sin egen utvikling gjennom en livsplanlegging som starter allerede i barneskolen. Det handler om disse som ikke passer inn, som finner sin egen vei i livet, men som har den indre driven til å komme videre på egenhånd, forklarer Hagelia.
Tar tidlig regien på eget liv
Ønsket om å se på det som kalles uformell læring, var utgangspunktet for Hagelias forskingsprosjekt.
– Teknologien legger til rette for mye uformell læring. I dag får man til mye mer nettopp fordi man har det store internettet med alle mulige bruksanvisninger og muligheter for kommunikasjon, sier hun.
Barna og ungdommene driver ifølge forskeren med svært avansert uformell læring hjemme på barnerommet.
– De gjør jobben helt selv, og ingen av de voksne oppdager hva de holder på med, eller de vet at «de koder, men skjønner ikke hva det innebærer», forteller Hagelia.
Annonse
Felles for de unge koderne som inngår i studien, er at de trives dårlig på skolen.
– De er «underytere» og helt åpne om at de ikke liker skolen. De gjør minst mulig, men de gjør det de må. Det er ingenting i skolen som interesserer dem. Den er bare et middel for å komme videre, sier hun.
Skolesmarte
Koderne definerer seg som skolesmarte i stedet for skoleflinke, noe som betyr at de tar strategiske snarveier for å lære kun det helt nødvendige på skolen. I utgangspunktet er de ikke opptatt av å prestere på et høyt nivå i de tradisjonelle skolefagene.
– Når det gjelder karakterer, så er de kun opptatt av å ha nok karakterer for å komme inn på det de ønsker, for eksempel et studium i spillutvikling. De vurderer hva de deltar på og er veldig beregnende, sier Hagelia.
Koderne bruker all ledig tid til programmering og ofrer derfor både skolearbeid og sosialt samvær med jevnaldrende.
– De trenger den tiden som leksene tar, til å tenke lange, store tanker for programmering er veldig tidkrevende, sier hun.
Kreative kodere – ikke gamere
Mange av ungdommene som er intervjuet i studien, forteller at de startet med koding allerede i andre trinn på barneskolen. De tester og feiler og lærer seg programmering som ifølge Hagelia ligger flere år før forventet.
En av flere misforståelser knyttet til denne gruppen barn og unge, er at de er gamere.
– De er teknologiinteresserte og innmari gode på problemløsing og har en learning-by- doing innstilling. Men de er ikke interessert i spillingen. Det gir dem ingenting. De er ute etter den kognitive utfordringen koding gir dem, forklarer hun.
Forskeren er kritisk til at det teknologiske talentet og kreativiteten som denne gruppen barn og unge besitter, ikke blir identifisert og anerkjent i skolesammenheng. Hun mener talentfulle kodere burde følges opp på lik linje med elever som ligger foran sine jevnaldrende i fag som for eksempel matematikk.
Annonse
– Disse har ikke fått noe drahjelp fra skolen, og de fant ingenting som de likte der. Skolen skal reflektere samfunnet, men disse faller utenfor, hevder forskeren.
Oversett og misforstått
Hun mener de ville fått mer oppfølging og støtte til å videreutvikle talentet sitt dersom de hadde vært gode innenfor en idrett eller et tradisjonelt skolefag.
I stedet mener hun de unge koderne blir oversett og misforstått av omgivelsene, og at de heller ikke på skolen får de kognitive utfordringene som de trenger for å bli motiverte.
– Vi behandler ikke disse ungdommene bra i det hele tatt, og som lærer blir jeg virkelig opprørt. Ingen oppdager dem og de mangler helt et støtteapparat og de må finne dette på nettet, sier Hagelia.
Studien ble gjennomført før programmering ble innført i skolen i 2020, og forskeren håper den nye lærerplanen kan gi de tekniske talentene et bedre utgangspunkt.
– Samtlige jeg har intervjuet sier at «Jeg ønsker ikke å bli fortalt hvordan jeg skal løse ting. Jeg vil finne ut av det selv». De er utforskere og oppdagere som passer bedre inn i den nye læreplanen, forklarer hun.
Bør få en større plass i skolen
Selv om ungdommene klarer seg greit på skolen og ifølge studien ikke ser ut til å droppe ut, mener Hagelia det det må igangsettes tiltak for å ivareta de unike IT-talentene på en bedre måte fremover.
– Det som er problematisk med talent og evnerike, er at toget går og det er vanskeligere å ta igjen det tapte. AS Norge har stort behov for programmerere og er det noe vi virkelig har behov for i fremtiden, så er det disse, mener hun.
Hun foreslår derfor at IT-talentene også får muligheten til å forsere i skolen.
– Vi gjør dette i matematikk, de flinkeste barna tilbys forsering i faget. Nå har vi endelig fått programmering i skolen. Når denne kompetansen er noe samfunnet sårt trenger, burde vi ikke da også tenke at om vi gir disse ungdommene ekstra, så vil de kunne nå enda lenger, sier hun.
Annonse
Forskeren mener noe må gjøres for at denne elevgruppen skal oppleve skolehverdagen som mer meningsfull.
– De opplever skolen som en tunell som de bare må igjennom og så gjør de bare det de skal for å komme seg videre. Det kjempetrist i et danningsperspektiv og i forhold til det at vi skal danne hele mennesket, sier hun.
Hagelia skulle også gjerne sett at programmering som valgfag, ble mer tilgjengelig både i ungdomsskolen og på videregående.
– Vi lærer elever i dag kinesisk via nett så hva med programmering? Disse elevene er på et så mye høyere nivå enn lærerne sine både i ungdomsskolen og i VGS, og de tar forøvrig stort sett studiespesialisering som ikke har noe særlig programmering, påpeker hun.
Frykter utenforskap kan føre til hacking
Hagelia mener det også er grunn til å sette søkelyset på det utenforskapet som koderne føler på. Subkulturen de tilhører, er såpass liten at det er vanskelig å finne likesinnede i nærmiljøet.
– Avhandlingen viser at utenforskap foregår både på skolen og på fritiden, understreker hun.
Ingen av de unge Hagelia har intervuet i forbindelse med studien, definerer seg selv som ensomme.
– Men de oppgir at de begynner veldig tidlig å skille mellom jeg og de andre. De finner ingen å speile seg i lokalt, og det er svært få som forstår hva de holder på med, forteller hun.
Hagelia sier man gjerne kan se at de er annerledes og litt på utsiden.
– Men det er ingen som går inn og undersøker hvordan livet deres er. De er oversett og de voksne kjenner ikke til at det finnes denne type elever fordi vi har ikke hatt forskning om dette før.
Selv om kodere ikke selv kaller seg ensomme, er forskeren bekymret for at følelsen av utenforskap kan få negative konsekvenser for noen.
– Jeg har bare truffet de som klarer seg, men det kan hende det er dropouts der ute som har jobbet med programmering og som sitter alene i en kjeller et sted. De er fryktelig vanskelige å finne, fastslår hun.
Annonse
Hun spør seg om de kanskje blir sinte på samfunnet og begynner å drive med hacking og ødeleggelse i stedet. Så dette handler også om å fange opp barn som er på ville veier for det er tekniske talenter de som driver med hacking også.
Referanse:
Marianne Hagelia: Fra gamer til kodeekspert – om å bane sin egen vei i livet for å komme seg dit en må være. Doktoravhandling ved NTNU, 2023. Sammendrag.
