«Fedmeepidemien» kaller forskerne den. Folk verden over blir bare fetere og fetere. Antall personer som dør av fedmerelaterte sykdommer er i ferd med å gå forbi antall sultrelaterte dødsfall.

På en måte høres det ut som en gladnyhet, men fedme som lidelse er slett ikke noe å kimse av, ifølge Gunnar Mellgren, professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og leder av Norsk forening for fedmeforskning.

– Har du fedme, som er definert som en body mass index over 30, har du en forhøyet risiko for både ulike former for kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes, sier professoren.

Det kan tenkes at man kan knytte det til økt velferd og bedre tilgang på mat, men i Norges tilfelle så har tallet særlig eksplodert de siste 30-40 årene. Det vil si, du veier mer nå enn om du hadde hatt samme alder på 80 eller 90-tallet. Paradokset er at vi, generelt sett, også blir sunnere.

– Vi har bedre helse, og lever i gjennomsnitt lengre, sier professor Mellgren.

Ifølge ham skyldes den eksplosive økningen i vekta vår en kombinasjon av mange faktorer:

– Ser man på antall kalorier fortært og aktivitetsnivået alene, så går det ikke opp, sier Mellgren.

Sammensatte årsaker

Nylig ble Den europeiske fedmedagen markert. Det er en dag hvor forskere i Europa setter «fedmeproblemet» på kartet. Hva vet man om fedme: Hva er årsakene til at man blir fete og hva kan man gjøre med det?

– Stress, miljøgifter, døgnrytme, medisiner og gener. Alle disse faktorene er med på å påvirke vekta vår, mener Mellgren.

Genene påvirker blant annet hvor sultne vi føler oss, og hvor effektiv forbrenningen vår er. Mange av oss har gener som gir økt risiko for fedme.

Kvalitet viktigere enn kvantitet?

En teori som forskerne jobber med, er at det ikke er mengden eller nødvendigvis typen av næringsstoffer som er det avgjørende, men innpakningen næringsstoffene kommer i. Sagt på en annen måte: Kvaliteten på maten kan være avgjørende for hvor mye du legger på deg.

Dette er noe forskere fra UiB ser nærmere på. I en ny studie ledet av Simon Nitter Dankel, skal forskerne undersøke hva det har å si for vekta at deltagerne spiser mat av god kvalitet. Det vil si mat som i mest mulig grad er lik slik du finner den i naturen.

Forskningen er en oppfølging av et tidligere prosjekt. I det forrige prosjektet fulgte UiB-forskere menn med fedme i en periode over tre måneder. Deltagerne fikk to ulike dietter, én mest basert på fett, det andre på karbohydrater. Begge diettene var sunne, men med relativt høyt energiinnhold, det vil si over 2000 kalorier daglig. Likevel gikk deltagerne i begge gruppene ned 10-12 kilo hver.

Skal spise 2000 kalorier

Den nye studien er enda ikke avsluttet. Her får deltagerne får mat av god kvalitet. Kan kvaliteten på maten være viktigere enn antall kalorier, karbohydrater eller fettprosent? Det prøver forskerne å finne ut av.

Her blir deltagerne, som er både kvinner og menn, delt i tre grupper. Alle får et sunt, men ulikt sammensatt, kosthold.

– Deltagerne får flere hundre oppskrifter de kan følge og følges opp med individuelle samtaler og motiverende intervju. Målet er at de skal få det til å fungere i sin hverdag, sier stipendiat Cathrine Horn, som jobber i prosjektet.

De ønsker å følge deltagerne i to år.

– Energiinntaket skal være nokså normalt, 2000 kalorier for kvinner og 2500 kalorier for menn. Om energiinntaket blir for lavt kan kroppen komme med sterkere motreaksjoner, sier Simon Nitter Dankel.

Kroppen din har nemlig en del strategier for å beholde vekta du har. Det er det forskerne kaller «set point».

Fetere etter diett

– Kroppen tilstreber en bestemt vekt, forklarer Gunnar Mellgren.

Når du går ned i vekt så reduseres for eksempel utskillingen av metthetshormonet leptin, noe som gjør at du føler deg mer sulten.

Samtidig reduseres forbrenningen, for eksempel ved at du får mindre muskelmasse. Spesielt hvis du faller for fristelsen for å forsøke deg på en eller annen ekstremdiett, ifølge Jutta Dierkes. Hun er leder for Mohn ernæringsforskningslaboratorium, som forskningsprosjektet er en del av.

– Vi ser at dietter har god effekt. Problemet er ikke å gå ned i vekt, men å holde vekta nede, sier Dierkes.

På grunn av redusert muskelmasse, økt sultfølelse og at kroppen går i sparebluss, er det nemlig stor fare for at man ikke bare går tilbake til start, men at man etter en diett faktisk har lagt på seg mer enn utgangspunktet.

– Man bør holde en diett i minst ett halvt år, om ikke mer, sier Dierkes.

På lag med kroppen

– I tillegg til diabetes og hjerte- og karsykdommer gir fedme økt risiko for muskelsykdommer, pusteproblemer og dårligere psykisk helse, sier Jutta Dierkes.

Det kan fort bli en ond sirkel, hvor fedme igjen forårsaker mindre fysisk aktivitet, som igjen gir økt fedme. Det kan se bekmørkt ut for den det gjelder. Derfor er forskerne nøye på å fremheve at det finnes håp, og at det som er viktigere enn vektnedgang, er livskvalitet.

– Målet i prosjektet er ikke å maksimere vekttapet, mener Simon Nitter Dankel.

– Det overordnede målet er å bedre livskvaliteten. Et endret kosthold, kan gi bedre livskvalitet, og mindre sykdomsrisiko, selv om du ikke nødvendigvis går så mye ned i vekt, sier forskeren.

Han mener at det er viktig at man spiller på lag med kroppen sin:

– Ta hver kamp. Fokuser på prosessen fremfor målet, sier Dankel.

Vil du vite mer om prosjektet? Sjekk ut episoden Fedmeepidemien i UiBs populærvitenskapelige podcast Popviten her:

– Den moderne maten får oss til å spise for mye

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Bergen?

Melkeprotein regulerer blodsukkeret hos overvektige

Dette gjør julemat med fordøyelsen

Fars ungdomsfedme gir dobbel astmarisiko