Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Data fra mange forskjellige land viser en økning i fedme blant beboere på landsbygda. (Illustrasjonsbilde: Kirsty Bisset / Shutterstock / NTB scanpix).
Data fra mange forskjellige land viser en økning i fedme blant beboere på landsbygda. (Illustrasjonsbilde: Kirsty Bisset / Shutterstock / NTB scanpix).

Folk er fetest på bygda – også i fattige land

– Økningen i fedmen i rurale strøk har nå gått forbi økningen i fedme i urbane strøk, sier forsker.

Publisert

«Fedmeepidemien» kaller forskerne utviklingen som brer seg over hele verden. Fedme er nå en større utfordring globalt enn underernæring. Det bærer med seg høy risiko for en del tilleggsykdommer, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og en del typer av kreft.

Forskere har tidligere satt denne utviklingen i forbindelse med økt urbanisering verden over. Hypotesen har vært at urbaniseringen gir grobunn for mindre manuelt arbeid og mer stillesitting.

– Forskerne har til nå sett på utviklingen i enkeltland eller i lav- og mellominntektsland og høyinntektsland hver for seg, forklarer stipendiat ved Universitetet i Bergen (UiB), Teresa Risan Haugsgjerd.

Hun har, sammen med kolleger ved UiB, bidratt i en stor internasjonal undersøkelse hvor de har samlet og analysert data om fedmeutvikling fra veldig mange ulike land. I studien inngår informasjon om vekt og høyde for over 112 millioner mennesker fra alle verdenshjørnene, målt over en periode på 40 år.

Sett under ett, viser det seg at økningen av fedmen blant landsbyboere i større grad enn antatt, må ta skylden for økningen i fedmen på verdensbasis.

– Økningen i fedmen i rurale strøk har nå gått forbi økningen i fedme i urbane strøk, sier Haugsgjerd.

Bedre tilgang på sunne matvarer i byene

At fedmeutviklingen går raskere på bygda enn i byen, er allerede kjent i de industrialiserte landene. Det som er nytt her, er at forskere også ser denne utviklingen i langt mer fattige land.

– Med unntak for kvinner fra land sør for Sahara, ser man denne utviklingen også i lav- og mellominntektsland, forklarer stipendiaten.

Årsakene til utviklingen er nok sammensatte, men Haugsgjerd peker på at man i mange av landene har hatt en generell velstandsøkning, og jordbruket har blitt mer maskinelt. Samtidig har ultraprosessert mat og fastfood blitt mer tilgjengelig også på bygda.

– På samme tid er det i byene blitt iverksatt tiltak som tilgang på parker og grøntområder. Bybeboere har kanskje også høyere utdannelse og rikere tilgang på bedre matvarer, foreslår Haugsgjerd.

– Bør jobbe for å begrense både underernæring og feilernæring

Haugsgjerd og hennes veileder, professor Grethe Tell, ser utviklingen i sammenheng med andre faktorer. Faktorer som færre matmarkeder, fremvekst av snackbarer og høy grad av kommersialisering. Matmarkedet i mange av de mindre rike landene er ofte mindre regulert enn det vi ser i Norge.

– Funnene viser at tiltakene som iverksettes bør være nasjonale, og ikke bare i byene. Tiltakene kan inkludere merking av usunne matvarer og økt skattlegging av usunne matvarer. Det er viktig å begrense tilgangen til usunn mat og samtidig gjøre det enklere og mer tilgjengelig å velge riktig mat, sier Haugsgjerd.

– I mange år har fokuset i disse landene vært på å begrense underernæring, nå bør fokuset også inkludere å begrense feilernæring, understreker Tell.

UiB-forskerne har bidratt med data og analyse av data fra Helseundersøkelsene i Hordaland (HUSK). Andre norske bidragsytere er for eksempel NTNU med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Arbeidet er koordinert av Imperial College i London, i samarbeid med Verdens helseorganisasjon. Nylig ble funnene presentert i Nature Magazine.

Referanse:

NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC): Rising rural body-mass index is the main driver of the global obesity epidemic in adults. Nature. 8. Mai 2019.