null (Foto: Benjamin Ward)
null (Foto: Benjamin Ward)

Skoleforskernes 12 råd til en bedre skole

Selv om de mener at det er mye bra i den norske skolen, har de sterke meninger om hva som ikke funker like godt. Her er skoleforskernes råd om hva som bør gjøres. 

Publisert
Førstelektor Hanne Christensen ved HiOA. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)
Førstelektor Hanne Christensen ved HiOA. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)
Grete Haaland er professor ved yrkesfaglærerutdanningen ved HiOA. (Foto: Sonja Balci)
Grete Haaland er professor ved yrkesfaglærerutdanningen ved HiOA. (Foto: Sonja Balci)
Finn Aarsæther er prodekan og førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på HiOA. (Foto: John Hughes)
Finn Aarsæther er prodekan og førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på HiOA. (Foto: John Hughes)
Professor Kaare Skagen ved HiOA. (Foto: John Hughes)
Professor Kaare Skagen ved HiOA. (Foto: John Hughes)

Hvordan kan norsk skole bli bedre?

I en mini-serie har Høgskolen i Oslo og Akershus spurt et knippe av sine utdanningsforskere hva som skal til for at norsk skole skal bli bedre. 

Spørsmålene er basert på Aftenpostens kronikkonkurranse blant lærere i grunnskolen og videregående skole.

Tidligere artikler i mini-serien: 

– Slipp læreren fri fra papirmølla (23. august 2015)

– Mange lærere underviser i fag de ikke har utdanning i (24. august 2015) 

– For mange elever per lærer (25. august 2015)

Etterlyser mer nysgjerrighet i skolen (27. august 2015)

– Skolene må lære mer av elevenes hverdagsliv (28. august 2015)

– Vi bør ha mer spesialisert opplæring i yrkesfag (29. august 2015)

– Vi kan være stolte av målene for norsk skole (11. september 2015)

Tidligere i høst ba vi et knippe skoleforskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus svare på disse spørsmålene: Hvordan kan norsk skole bli bedre? Hva hindrer den norske skolen å bli best mulig? Hva bør det gjøres mer av? 

Svarene ble presentert i en serie på sju intervjuer på forskning.no. 

Flere av forskerne i artikkelserien understreker at norsk skole er god. Samtidig mener de at det er en rekke ting som kan gjøres for at den gode norske skolen skal bli enda bedre.

Her er de 12 tiltakene de mener kan bidra til å løfte norsk skole:
 

1. Få bukt med bruken av ufaglærte i skolen og at lærerne blir satt til å undervise i fag de ikke har kompetanse i.

Bjørn Smestad, førstelektor i matematikk og studieleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på HiOA. (Foto: Sonja Balci)
Bjørn Smestad, førstelektor i matematikk og studieleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på HiOA. (Foto: Sonja Balci)

Forskerne mener vi trenger gode fagmiljøer på alle skoler der det kan foregå dypere faglige diskusjoner, kompetanseutvikling og utviklingsarbeid.

– Mange lærere underviser i fag de ikke har utdanning i. Det foregår mange diskusjoner på skolene, men mange lærere klager over at for mye tid går med til diskusjoner om administrative forhold. Det blir for lite tid til inngående faglige diskusjoner. Dette innebærer også at det kan være litt tilfeldig hvordan et fag undervises, selv innad på samme skole, sier Bjørn Smestad, som er førstelektor ved lærerutdanningen på HiOA og forsker på matematikk i skolen.

Les mer: – Mange lærere underviser i fag de ikke har utdanning i

2. Innføre nasjonal maksgrense for antall elever i klasserommene.

Høgskolelektor og stipendiat Tarjei Helland ved lærerutdanningen mener for mange lærere har ansvar for altfor mange elever om gangen.

– Kunnskapsministeren er opptatt av at vi skal ha bedre lærere heller enn flere lærere. Men dette henger sammen. Kvantitet og kvalitet er sammenvevd, påpeker Helland.

– Bedre lærerdekning gir rom for at gode lærere kan gjøre en bedre jobb. Med det enormt omfattende mandatet norske lærere har, er det avgjørende for en god skole at klassestørrelsen står i forhold til det ansvaret vi som samfunn legger på læreren, påpeker han.

Les mer: – For mange elever per lærer
Les mer: Etterlyser mer nysgjerrighet i skolen 

3. Skolene må få konsentrere seg om det som er dens klassiske oppgaver, nemlig undervisning og læring.

Ett av tiltakene for å få til dette er at skolen får ressurser til å ansette fagpersoner med sosialfaglig kompetanse og som samhandler med læreren om det psykososiale klasse- og skolemiljøet.

Tarjei Helland, høgskolelektor i samfunnsfagsdidaktikk og stipendiat ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på HiOA. (Foto: Sonja Balci)
Tarjei Helland, høgskolelektor i samfunnsfagsdidaktikk og stipendiat ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på HiOA. (Foto: Sonja Balci)

Det vil si at flere yrkesgrupper i skolen jobber med elevene. Dermed får lærerne mer tid til å undervise.

Les mer: Etterlyser mer nysgjerrighet i skolen

Professor i pedagogikk Kaare Skagen mener det fremmes for mange politiske tiltak der skolen blir satt til å tjene andre formål enn å formidle kunnskap.

– Noen vil først og fremst bruke skolen til å skape mer likhet og samvær i befolkningen. Nødvendige deler av en god skole slik som eksamen og karakterer blir dermed svekket fordi faglige forskjeller ikke er ønskelige, sier Skagen.

Les mer: – Slipp læreren fri fra papirmølla

4. Digitaliseringen må komme under lærerens kontroll.

I dag er det ifølge enkelte skoleforskere i stor grad elevene som kontrollerer Ipader, Iphones og PC-er i klasserommet.

I dag er det i stor grad elevene som kontrollerer Ipader, Iphones og PC-er i klasserommet.