Hvordan kan norsk skole bli bedre? Hva hindrer den norske skolen å bli best mulig? Hva bør det gjøres mer av? 

Nylig inviterte Aftenposten lærere i grunnskolen og videregående skole til en kronikkonkurranse der de blant annet stilte disse spørsmålene.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har nå utfordret et knippe forskere til å svare på de samme spørsmålene.

I dag er det førstelektor Hanne Christensen ved Institutt for grunnskole- og lærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus som svarer. Hun har blant annet forsket på sammenhengen mellom det studentene lærer på høgskolen og det de lærer i praksis.

– Mange unge mestrer ikke skolehverdagen

– Hvordan kan norsk skole bli bedre?

– På mange måter mener jeg norsk skole er god. Den har engasjerte og faglig dyktige ansatte, men den kan selvsagt bli bedre, sier Christensen.

Hun mener det å gjøre skolen bedre, er en oppgave skolen ikke kan stå alene om å gjennomføre.

– Skolen er en fellesoppgave, en oppgave som storsamfunnet, foreldre, elever, lærere og skoleledere må være sammen om. For meg er en god skole et sted der hver enkelt elev får mulighet til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og å utvikle seg som menneske.

Christensen er bekymret for at så mange unge ikke mestrer skolehverdagen.

– Vi sier ofte at praktisk kunnskap skal verdsettes på lik linje med teoretisk kunnskap. Jeg etterspør at disse intensjonene nedfelles konkret i planer, ressurser og prioriteringer.   

Møter flinke fremtidige lærere

– Lærerutdanningen og læreryrket står i spenningen mellom hva som gir status i samfunnet, både akademisk og materielt. Det å gjøre skolen bedre er avhengig av holdninger og prioriteringer i samfunnet for øvrig. I en tid der alle svar skal være enkle og tabloide, skal skolen stimulere til fordypning og konsentrasjon, sier Christensen.

Hun forteller at hun i lærerutdanningen møter flinke, snille og engasjerte mennesker som har valgt å kvalifisere seg til læreryrket.

– Jeg håper at de blir møtt med entusiasme, krav og tillit av skoleeiere, ledere og foreldre. Når man leser opplæringsloven og læreplaner, mener jeg at målene vi har for norsk skole er noe å være stolte av.

For mye sentralstyring

Christensen støtter at skolen har klare mål, og at den etterspør og interesserer seg for kvaliteten på opplæringstilbudet.

– Det jeg ikke støtter er at målene i skolen har blitt redusert til det vi til enhver tid mener kan og skal måles. Det vil si at det som skulle være målstyring, har blitt en regelstyring. Der det var meningen at det skulle være stor lokal frihet, ser vi i dag en stor sentral styring, sier hun.

– Et overordnet mål med skolen er å videreutvikle det vi i dag mener er et godt fungerende demokrati. Elevundersøkelsen viser at norske elever trives godt i skolen, men at de har liten medbestemmelse.

– Viktige områder å utvikle i skolen er kritisk tenkning, engasjement og muligheten til å mestre, fremhever Christensen.

Må tenke mer fleksibelt

– Hva hindrer den norske skolen å bli best mulig?

– Det som hindrer norsk skole i å bli best mulig, er mangelen på å tenke fleksibelt.

– Vi må innse at skolen har behov for lærere som har faglig fordypning, faglig bredde, og som kan tenke kritisk og ikke minst har evne til å se sammenhenger mellom fag, fagdidaktikk og pedagogikk, tilføyer hun.

– Hva bør det gjøres mer av?

– Jeg skulle ønske vi kunne ha en større oppmerksomhet mot et kollektivt ansvar. Skolelederne må i større grad enn i dag få muligheten til å lede personalet sitt pedagogisk og den lokale tilpasningen må være større, påpeker Christensen.

– Flere og flere av de som arbeider i skolen er assistenter, og en egen utdanning for disse er nødvendig. Det er også viktig at lærerne får mulighet til videreutdanning. Samtidig må de i større grad enn nå samarbeide med andre yrkesgrupper som har andre fagkunnskaper om barn og unges oppvekst.

Hun mener målet er å være mer nysgjerrig, vite å sette pris på andres kunnskap og kunne søke den opp.

– Det er komplisert å arbeide med skolespørsmål, og det er avgjørende at vi på ulike nivåer i utdanningssystemet diskuter og rådfører oss med elever, foreldre, kollegaer, ledere og fagmiljøer, understreker hun.