Hvordan kan norsk skole bli bedre? Hva hindrer den norske skolen å bli best mulig? Hva bør det gjøres mer av? 

Nylig inviterte Aftenposten lærere i grunnskolen og videregående skole til en kronikkonkurranse der de blant annet stilte disse spørsmålene.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har nå utfordret et knippe forskere til å svare på de samme spørsmålene.

I dag er det professor Grete Haaland på yrkesfaglærerutdanningen som svarer. Vi har dreid spørsmålene inn på det som har med yrkesfag å gjøre. 

– For generell opplæring

– Hvordan kan yrkesfaglig opplæring bli bedre?

– Når elevene opplever at opplæringen ikke er relevant, nyttig eller interessant, skaper det mye demotivasjon og frafall, sier Haaland.

– Det gjelder spesielt elever som har bestemt seg for videre utdanning og yrke, altså mer enn halvparten av elevene som begynner i yrkesfaglige Vg1, som er førsteklasse i videregående skole. Opplæringen kan for eksempel være så generell at de ikke forstår nytteverdien sammenlignet med videre yrkesplaner.

Eksempler på dette finnes i helse og oppvekst, hvor elevene kan lære generell anatomi, fysiologi og sykdomslære uten at emnene knyttes til barne- og ungdomsarbeider, hudpleie- eller helsefagarbeiderfaget.

I service og samferdsel lærer de kanskje generell regnskapsføring, brevskriving, salgsteknikk eller kalkulering av priser, uten at emnene knyttes til logistikk-, vekter-, kontor eller reiselivsfaget.

Foreslår ulike opplæringsløp

Haaland forteller at elevene blir demotivert av opplæring som er organisert slik at de må arbeide med ulike yrkesfag gjennom året.

For eksempel i bygg- og anleggsteknikk kan året være delt inn i obligatoriske yrkesmoduler, med for eksempel seks uker med tømring, seks uker med muring og seks uker med maling og så videre.

– Dette er noe mange opplever som irrelevant og meningsløst.

– Jeg mener, på bakgrunn av en god del forskning på feltet, at elever som vet hva de vil utdanne seg til, må få arbeide med yrkesfaget sitt fra første dag i Vg1. Og elever som ikke vet hva de vil, må få prøve seg på ulike yrkesoppgaver. Samarbeid mellom skole og arbeidsliv er helt nødvendig, sier Haaland.

Hun mener også at alle elever som har gjennomført og bestått 13-årig løp fra yrkesfaglige utdanningsprogram, bør få studiekompetanse.

– De er reelt kvalifisert for studier som krever generell studiekompetanse, og det vil føre til mer interesserte elever på yrkesfag, påpeker Haaland. 

Rene ungdomsyrker

– Hva hindrer yrkesfag på videregående skoler i å bli best mulig?

– Mange nye skoler har for eksempel ikke verksted og utstyr for å drive med reelle yrkesoppgaver i Vg1 og Vg2. Det må det gjøres noe med.

Haaland tror først og fremst at lav status og manglende anerkjennelse av yrkesfaglig kompetanse forårsaker lav søkning til yrkesfaglige utdanningsprogram.

– Yrkesfag ses på som en blindgate, hvor jobben som fagarbeider er endestasjonen. Ungdom vil ha flere muligheter, i tilfelle de ikke trives eller av andre årsaker må slutte som fagarbeider i ung alder.

– Muligheter for videre studier og andre jobber er da viktig for elevenes valg av utdanning. Å være fagarbeider er i mange lærefag ungdomsyrker. Det betyr at fagarbeiderkarrieren kan være kort på grunn av for eksempel fysisk slitasje og utvikling av allergi.   

Lærere uten yrkeserfaring

Haaland mener det er liten forståelse for fagarbeid og yrkesopplæring blant mange av dem som legger rammene rundt yrkesopplæringen.

– Jeg mener at lærere uten yrkeserfaring fra annet arbeidsliv enn skolevesenet ikke er kvalifisert til å undervise fremtidens fagarbeidere. Men dagens tilsettingsforskrift gjør dette likevel mulig, fordi lærere kan godkjennes dersom de har en bachelor og 60 studiepoeng praktisk pedagogisk utdanning med yrkesdidaktikk eller tilsvarende.

– Det betyr at en nyutdannet ingeniør eller sykepleier uten verken arbeidslivserfaring eller pedagogisk utdanning som omhandler yrkesopplæring, kan tilsettes som yrkesfaglærer, sier en kritisk Haaland. 

– Vis tillit til lærerne

– Hva bør det gjøres mer av?

– Vi må fokusere på kvalitet og hvordan vi kan videreutvikle innhold og arbeidsmåter i opplæringen.

– Det må vises tillit til lærerne. La dem få frihet til å utvikle undervisnings- og læringsopplegg sammen med elevene sine. Altfor mange lærere er pålagt spesielle opplegg, oppgaver og andre rammer som hemmer utvikling, sier Haaland.

Hun er opptatt av at lærere må bli tatt på alvor når rammer for undervisningsopplegg skal bestemmes – for eksempel om vi skal bruke arbeidslivet som læringsarena for Vg1-elever.

– Det er viktig å sørge for at kompetanseheving blant lærere i yrkesfagene er i tråd med raske endringer i samfunn og bransjer, tilføyer Haaland.