Bjørn Smestad er førstelektor i matematikk og studieleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på HiOA. (Foto: Sonja Balci)
– Mange lærere underviser i fag de ikke har utdanning i
Skoleforsker etterlyser større fagkompetanse blant lærerne og dypere faglige diskusjoner på skolene.
Hvordan kan norsk skole bli bedre?
I en mini-serie har Høgskolen i Oslo og Akershus spurt et knippe av sine utdanningsforskere hva som skal til for at norsk skole skal bli bedre.
Vi publiserer svarene fortløpende. I dag svarer Bjørn Smestad, som er førstelektor ved lærerutdanningen og forsker på matematikk i skolen.
Tidligere artikler i serien: – Slipp læreren fri fra papirmølla (23. august 2015)
Hvordan kan norsk skole bli bedre?
Hva hindrer den norske skolen å bli best mulig?
Hva bør det gjøres mer av?
Nylig inviterte Aftenposten lærere i grunnskolen og videregående skole til en kronikkonkurranse der de blant annet stilte disse spørsmålene.
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har utfordret et knippe utdanningsforskere til å svare på de samme spørsmålene.
God demokratisk ballast
– Hvordan kan norsk skole bli bedre?
– Først og fremst vil jeg si at norsk skole er god. De fleste elevene har kompetente lærere og en god skolehverdag og fine faglige resultater. For eksempel gir norske skoler elever en god demokratisk ballast, sier Bjørn Smestad, som er førstelektor ved lærerutdanningen på HiOA og forsker på matematikk i skolen.
– Men jeg ønsker meg gode fagmiljøer på alle skoler, der det kan foregå kontinuerlige faglige diskusjoner, kompetanseutvikling og utviklingsarbeid. Her er det mye å gå på, sier han.
– Hva hindrer den norske skolen å bli best mulig?
– Mange lærere underviser i fag de ikke har utdanning i. Det foregår mange diskusjoner på skolene, men mange lærere klager over at for mye tid går med til diskusjoner om administrative forhold. Det blir for lite tid til inngående faglige diskusjoner. Dette innebærer også at det kan være litt tilfeldig hvordan et fag undervises, selv innad på samme skole, påpeker Smestad.
Vil ha levende fagmiljøer
– Hva bør det gjøres mer av?
– Vi trenger mer av for eksempel det som på engelsk heter «Lesson Study», hvor faglærere har dype diskusjoner om et konkret undervisningsopplegg og prøver det ut i forskjellige klasser og diskuterer resultatene. Dette kan bidra til levende fagmiljøer på skolene.
«Lesson Study» er blant annet mye brukt i forbindelse med profesjonell læring for lærere i Japan.
– Vi må se for oss en framtid hvor alle lærere underviser i fag som de har utdanning i, og hvor mange av faglærerne i hvert fag har masterutdanning i faget. Da ligger forholdene til rette for at nye resultater fra forskning og utviklingsarbeid i større grad diskuteres i fagmiljøene på skolene og tas i bruk der de er relevante, mener Smestad.
Trenger kontinuerlig utprøving
– Lærere trenger fortsatt metodefrihet, for det er de som kjenner elevene og konteksten rundt. Men god bruk av metodefrihet forutsetter løpende diskusjoner og utprøving av relevante metoder.
Smestad nevner matematikkfaget som et eksempel. Mange steder blir det fortsatt undervist som et oppgavebasert fag, hvor elevene haster fra oppgave til oppgave og sjelden stopper opp for å reflektere over det de gjør.
– Samtidig foregår det mye forskning og utviklingsarbeid om hvordan lærerne kan legge til rette for de gode utforskende matematiske samtalene i undervisningen, på en måte som engasjerer elevene og bringer forståelsen videre.
– Vi trenger kontinuerlig utprøving og utvikling av slike undervisningsformer på den enkelte skole, tilpasset den enkelte skolehverdag. Da kan matematikkfaget oppleves som et rikere og mer spennende fag, mener Smestad.
