Språk er kanskje en av de aller viktigste ferdighetene vi utvikler som barn. Det gjør oss i stand til å uttrykke ønsker, behov og følelser, og det er en forutsetning for sosial samhandling.
I tillegg legger språk også grunnlaget for blant annet lese- og matematikkferdigheter.
Noen barn strever med språket allerede i tidlig alder, men det er ikke alltid lett å fange dem opp.
Å ikke få ut et ord
Vetle (17) har utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD). I dag går han på Natur videregående skole på Furuset i Oslo og følger ordinær undervisning.
Men livet har ikke alltid vært like enkelt. Han forteller om en vanskelig tid som liten.
– Jeg vokste opp med en veldig redd følelse. Jeg følte at jeg ikke kunne snakke. Det preget store deler av livet mitt som liten. Jeg ble ertet på skolen og var veldig mye alene.
Han turte ikke engang å be lærerne om hjelp.
– Det å plutselig bare stoppe opp i en setning og ikke finne ordene, føles litt som om noen skyter deg med iskuler. Du fryser til is. Leppene blir tørre, og du blir svett i pannen og på hendene, sier han.
Podcast: Utviklingsmessige språkforstyrrelser
I denne episoden av podcasten Det virker! snakker vi om utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD).
– Vi helt vet hva årsaken til utviklingsmessige språkforstyrrelser er for noe, sier Frøydis Morken.(Foto. UiB)
Hva er egentlig utviklingsmessige språkforstyrrelser?
– Utviklingsmessige språkforstyrrelser er en betegnelse vi bruker for personer som har vedvarende vansker med språket, uten at vi helt vet hva årsaken til de vanskene er for noe.
Det sier Frøydis Morken, forsker ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi på Universitetet i Bergen. Hun forteller at såkalt DLD kan være vanskelig å oppdage.
I Norge har forskerne valgt å bruke den engelske forkortelsen DLD for språkforstyrrelsene. Det står for «Developmental Language Disorder».
– Vanskene kan komme i ulike deler av språket, og måten de kommer til uttrykk på, kan endre seg gjennom utviklingsløpet. Vi sier gjerne at de viser seg tidlig, men mange blir dessverre ikke oppdaget før ganske sent, forteller Morken.
Sissel Ingvaldsen forteller at DLD er relativt vanlig i Norge.(Foto: Privat)
To i hver klasse
Sissel Ingvaldsen er psykolog og jobber med barn og unge med språkforstyrrelser i Statped, avdeling språk/tale. Hun forteller at DLD er relativt vanlig i Norge.
– Det er en ganske skjult vanske og er derfor ikke så lett å få øye på, men det er faktisk slik at 1 av 14 har utviklingsmessige språkforstyrrelser. Det vil si at det i gjennomsnitt er to elever i hver klasse, sier hun.
Bildet er ikke svart
Annonse
Så hva sier forskningen, går det an å trene opp språket til de som har alvorlige språkforstyrrelser?
– Målrettede og tidlige tiltak kan gi god effekt på flere språklige områder. Men tiltakene bør være systematiske og skreddersydd til den enkelte, slik at de er tilpasset barnets språklige profil, sier Frøydis Morken.
Hun forteller at det krever spesialisert fagkompetanse for å utarbeide en god tiltaksplan, men bildet er ikke på noen måte svart.
– Jeg håper og tror at økt kompetanse, både blant fagfolk og ute i samfunnet generelt, vil bidra til at vi oppdager disse barna tidlig og kan få satt inn nødvendige tiltak.
Podkasten «Det virker!» er produsert av SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering og er finansiert av Forskningsrådet.
Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.
