Mange tror at personer med autisme forstår alle billedlige uttrykk bokstavelig. Men stemmer egentlig det?

Tamar Kalandadze er i ferd med å levere doktoravhandlingen sin ved Universitetet i Oslo, hvor hun blant annet har forsket på hvordan personer med autisme forstår språk i overført betydning – billedlig språk – altså det som ikke skal forstås bokstavelig.

Ikke-bokstavelig språk, slik som ironi, sarkasme og metaforer, er viktig å beherske for å kunne delta i det sosiale samspillet og for å lære.

– Tidligere trodde man at alle med autismespekterforstyrrelse hadde vansker med å forstå billedlig språk, men det trenger ikke nødvendigvis være slik, poengterer Kalandadze.

Her forklarer Kalandadze nærmere:

Å forstå konteksten er nøkkelen

Sammen med kolleger har Kalandadze gjort en oversiktsstudie over eksisterende forskning på feltet.

Forskerne så at selv om personer med autisme som gruppe ofte har vansker med å forstå billedlig språk, klarer de faktisk språkoppgavene like godt som sine jevnaldrende. Men det er bare hvis deres generelle språklige nivå, som for eksempel språkforståelse, er like godt.

– Tatt i betraktning hva vi vet om utvikling av billedlig språk hos barn med typisk utvikling, kan dette enkelt forklares, sier forskeren, som illustrerer poenget med et eksempel:

Det krever nemlig en del språkforståelse for å forstå et metaforisk uttrykk som for eksempel «min søster er en sommerfugl.» Meningen med setningen kan være at min vakre grasiøse søster stadig beveger seg fra sted til sted og er litt flyktig. For å forstå dette, må du ha dybdekunnskap om ordene «søster» og «sommerfugl». I tillegg må du vite hvilke av egenskapene ved «sommerfugl» som kan være relevante å tillegge «søster» i en gitt kontekst.

Kontekst er altså avgjørende for å forstå den implisitte betydningen av uttrykket.

Selv om forskerne vet at for å forstå billedlig språk må du også forstå andres perspektiver og følelser. Likevel er de generelle språkferdighetene like viktige.

Tidlig og god hjelp fra logoped er essensielt

Siden billedlig språk er en viktig del av daglig kommunikasjon, skolebøker, språket læreren bruker, e-poster, reklamer, aviser og nyheter, er det ikke vanskelig å forstå hvor hemmende det kan være å ikke forstå dem.

Tidlig og god spesialisthjelp av logoped er derfor viktig.

– Det vi vet, er at tiltak rettet mot generelle språkferdigheter, som å forstå enkelte ord og setninger eller å lage meningsfulle setninger, ser ut til å kunne bidra til økt forståelse av språk i overført betydning, sier Kalandadze.

Alle voksne rundt barnet må hjelpe til

I tillegg til logopedhjelp, er det viktig at alle som er rundt barnet i det daglige er bevisste på å hjelpe til med å stimulere språket.

Foreldre, barnehagelærere, lærere og andre kan stimulere forståelse av både generelle språkferdigheter og det billedlige språket hos barn og unge med autisme.

Kalandadze forteller at foreldre og lærere tidligere ble anbefalt å unngå å bruke avansert språk når de snakket til personer med autisme. Tanken var å skåne personen.

– Tvert imot anbefaler jeg at de eksponeres for denne type språkbruk. Dette fordi læring rett og slett ikke kan skje uten at man får erfaring med det man skal lære, sier forskeren.

Kalandadze presiserer at det allikevel er viktig å passe på at eksponeringen må gjøres i barnets tempo, på et tilpasset nivå og med økende vanskelighetsgrad.

Her er forskerens tips og råd til språktrening

Kalandadze gir oss alle noen råd på veien:

1. Snakk med barnet om hvordan vi snakker og forstår hverandre

Det er fint at du som voksen faktisk forteller barna hva kommunikasjon er, og at alt som sies ikke nødvendigvis skal tolkes ord for ord eller bokstavelig, forteller forskeren.

2. Introduser barnet for konkrete eksempler på figurativt språk

Med yngre barn er dyremetaforer fint å begynne med. Da er det viktig å forklare hvordan et ord kan ha to betydninger, bokstavelig og overført, påpeker Kalandadze.

Den bokstavelige betydningen av «Bjørn» oppført i ordboken er: «Stort rovdyr med kraftige lemmer, kort hale og små ører av slekten Ursus,» mens den figurative betydningen av «bjørn» er: «Stor og sterk kar.»

Med ungdommer kan du finne eksempler i populære bøker, reklamer, aviser. Det finnes også bøker som inneholder lister over norske uttrykk, ordtak og idiomer.

En slik bok er for eksempel «Perler for svin og 555 andre norske idiomer» av Per Egil Hegge. Noen av bøkene inneholder også informasjon om uttrykkenes opphav, som for eksempel boka «Prikken over i-en og andre uttrykk. Bruk, bakgrunn, betydning» av Kjell Ivar Vannebo.

Slik informasjon kan lett bli et tema for livlige samtaler særlig for de som er spesielt interessert i for eksempel språk, historie, eller geografi.

3. Jobb med varierende kontekst

Forskeren råder også til å lage setninger eller korte historier med varierende kontekst sammen med barnet, hvor dere arbeider med både den bokstavelige og den metaforiske betydningen.

4. Ha det morsomt!

Husk at stimulering av figurativt språk kan og bør være en morsom aktivitet både for voksne og for barn, påpeker forskeren.

Her gjelder det å være kreativ og finne gode eksempler som kan motivere fine diskusjoner om hvordan vi bruker språk for å oppnå ulike kommunikative mål. Hvis en elev med autisme er spesielt opptatt av politikk, kan bruk av metaforer som et middel for å overbevise mennesker, i dette tilfellet velgerne, være fokus.

– På denne måten kan barna forberedes til å bedre forstå ulike situasjoner de daglig kommer i. Slike diskusjoner og lek med språket vil være nyttig også for søsken, andre barn i barnegruppa i barnehagen eller medelever i skolen, sier Kalandadze.

Referanse:

Kalandadze, T. m.fl: Figurative language comprehension in individuals with autism spectrum disorder: A meta-analytic review. Autism : the international journal of research and practice. (2016) https://doi.org/10.1177/1362361316668652

Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Les også denne saken fra Høgskolen i Østfold:

– Autistiske karakterer på TV og film forsterker stereotypier