Frank Kjosås spiller en autistisk person i stykket «Det merkelege som hende med hunden den natta» på Det Norske Teater. (Foto: Dag Jenssen, Det norske teatret)
Frank Kjosås spiller en autistisk person i stykket «Det merkelege som hende med hunden den natta» på Det Norske Teater. (Foto: Dag Jenssen, Det norske teatret)

– Autistiske karakterer på TV og film forsterker stereotypier

Fiktive personer på film og TV med autisme blir ofte overforenklet og overdrevent portrettert, ifølge forsker. Det kan føre til negative holdninger og økt stigmatisering.

Published

– Hele fire av ti TV-serier på «mest-sett»-listen i USA i fjor inneholdt karakterer som av mange anses som personer med autisme, sier professor Anders Nordahl-Hansen ved Høgskolen i Østfold.

Han forteller at et overveldende flertall av karakterene viser seg å ha et svært høyt antall symptomer.

– Dette høres kanskje bra ut, men karakterene blir mer karikaturer som oppfyller diagnosekriteriene på en lærebokpreget måte heller enn realistiske portretteringer, sier han.

Mer karikaturer enn realistiske portrettering

Forskere ved Høgskolen i Østfold, University of Edinburgh og Universitetet i Tromsø, har nylig publisert en studie som viser at autistiske karakterer ofte blir fremstilt på en ensidig måte som er misvisende sammenlignet med det virkelige liv.

– I vår studie brukte vi et utvalg på 26 filmer og TV-serier der karakterene enten hadde en uttalt autismespekterforstyrrelse eller blitt sterkt assosiert med diagnosen gjennom for eksempel media, sier Nordahl-Hansen.

Forskerne vurderte de fiktive karakterene ut fra en liste over vanlige symptomer på autisme, som for eksempel vansker med å kommunisere og å være sosiale. Andre symptomer kan være problemer med språket og såkalt karakteristisk, repeterende atferd. Det betyr at autistiske personer har en tendens til å bli opphengt i rutiner eller ritualer på en litt tvangsmessig måte.

Slik avdekket forskerne om de fiktive karakterene blir fremstilt på en realistisk måte eller ikke.

Er det vanlig at folk med asperger er like faglig brilliante som Sheldon Cooper i <i>The Big Bang Theory</i>? Og er de vanligvis like sosialt ubekvemme og kritiske som han er? Her er skuespilleren Jim Parson, som spiller Sheldon Cooper i TV-serien. (Foto: Richard Shotwell / AP / NTB Scanpix)
Er det vanlig at folk med asperger er like faglig brilliante som Sheldon Cooper i The Big Bang Theory? Og er de vanligvis like sosialt ubekvemme og kritiske som han er? Her er skuespilleren Jim Parson, som spiller Sheldon Cooper i TV-serien. (Foto: Richard Shotwell / AP / NTB Scanpix)

Bredt spekter av spesielle evner

I studien vurderte også forskerne hvilke karakterer som ble portrettert med å ha ekstreme egenskaper.

– Vi så blant annet på filmen Rain Man der Raymond Babbit, spilt av Dustin Hoffman, blir forsøkt utnyttet av sin bror. Hoffman spiller en autist med ekstremt god hukommelse og blir tatt med til Las Vegas for å telle kort på kasino. Karakteren Saga Norèn i Tv-serien Broen viser også tilløp til slike spesielle evner med sitt ekstremt analytiske talent som etterforsker, sier Nordahl-Hansen.

Andre populære TV-serier og filmer de siste årene der karakterer med autistiske trekk er sentrale, er Shaun Murphy i The Good Doctor og Sam Gardner i Atypical.

I Norge har vi Frank Kjosås som spiller en autistisk person i stykket Det merkelege som hende med hunden den natta på Det Norske Teater.

De fleste med autisme har ikke spesielle evner

– Forekomsten av spesielle evner, eller såkalte savante evner som det kalles på fagspråket, antas å ligge et sted mellom 10 til 30 prosent høyere for autismegruppen sammenlignet med andre.

– Disse egenskapene er fascinerende for TV-seere, og det er derfor ikke overraskende at dette forekommer i rundt halvparten av portretteringene i vår studie, sier professoren.

Han understreker at dette bidrar til mystifisering og forsterker antagelsen om at dette er et kjernesymptom i diagnosen.

Kan føre til stigmatisering

Nordahl-Hansen forteller at autismespekterforstyrrelse er en svært kompleks og mangefasettert diagnose.

Enkeltvise fremstillinger vil altså aldri kunne favne denne kompleksiteten og de individuelle forskjellene.

Han forteller videre at ulempen når media ikke reflekterer virkeligheten, er at det påvirker vår oppfatning av personer med disse forstyrrelsene. Forskning som har undersøkt hvordan andre psykiatriske diagnoser fremstilles på lerretet, har kommet til liknende konklusjoner.

De viser også at dette kan påvirke publikums oppfatninger i form av å forsterke negative holdninger og stigmatisering.

Kan også føre til forståelse

Men Nordahl-Hansen trekker også frem det positive.

– Det er også fordeler ved økt kjennskap og det finnes og portrettering på film, TV og teater som vi mener er svært gode i seg selv. Portrettering av diagnoser som autisme er med på å sette diagnosen på kartet.

Han mener mange av fremstillingene tar og opp viktige temaer rundt autismediagnosen, blant annet problemer som mobbing, familieliv, kjæresteforhold og liknende.

– Mange av portretteringene av autisme har også, ofte i ulikhet med andre psykiatriske diagnosefremstillinger, en mer positiv vinkling, forteller Nordahl-Hansen.

Referanse:

Anders Nordahl-Hansen m.fl: En Empirisk Studie av Autisme på Film. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2018.

Anders Nordahl-Hansen: A Typical Portrayal of Autism? The Lancet Psychiatry. 2017. DOI: https://doi.org/10.1016/S2215-0366(17)30397-8. Sammendrag.

Fakta om autismeforstyrrelse:

  • Å ha en autismespekterforstyrrelse (ASF) innebærer at personen viser problemer med sosial kommunikasjon eller interaksjon, kan ha språklige vansker og viser snevre interesser og/eller repetitive interesser, aktiviteter eller handlingsmønstre.
  • Selv om man i Norge formelt fortsatt skiller mellom diagnosene autisme, asperger og uspesifikk ASF, brukes samlebetegnelsen autismespekterforstyrrelser i økende grad for disse gruppene.
  • Forekomsten av ASF har økt til i overkant av én prosent de senere årene. Endrede diagnosekriterier som nå også inkluderer mildere symptomer og økt oppmerksomhet i hjelpeapparatet bidrar til at mange flere blir diagnostisert. Årsaker til ASF er ikke fullstendig klarlagt men det antas å være en sterk arvelig komponent.