Tidligere i høst ba vi et knippe skoleforskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus svare på disse spørsmålene: Hvordan kan norsk skole bli bedre? Hva hindrer den norske skolen å bli best mulig? Hva bør det gjøres mer av?

Svarene ble presentert i en serie på sju intervjuer på forskning.no.

Flere av forskerne i artikkelserien understreker at norsk skole er god. Samtidig mener de at det er en rekke ting som kan gjøres for at den gode norske skolen skal bli enda bedre.

Her er de 12 tiltakene de mener kan bidra til å løfte norsk skole:

1. Få bukt med bruken av ufaglærte i skolen og at lærerne blir satt til å undervise i fag de ikke har kompetanse i.

Forskerne mener vi trenger gode fagmiljøer på alle skoler der det kan foregå dypere faglige diskusjoner, kompetanseutvikling og utviklingsarbeid.

– Mange lærere underviser i fag de ikke har utdanning i. Det foregår mange diskusjoner på skolene, men mange lærere klager over at for mye tid går med til diskusjoner om administrative forhold. Det blir for lite tid til inngående faglige diskusjoner. Dette innebærer også at det kan være litt tilfeldig hvordan et fag undervises, selv innad på samme skole, sier Bjørn Smestad, som er førstelektor ved lærerutdanningen på HiOA og forsker på matematikk i skolen.

2. Innføre nasjonal maksgrense for antall elever i klasserommene.

Høgskolelektor og stipendiat Tarjei Helland ved lærerutdanningen mener for mange lærere har ansvar for altfor mange elever om gangen.

– Kunnskapsministeren er opptatt av at vi skal ha bedre lærere heller enn flere lærere. Men dette henger sammen. Kvantitet og kvalitet er sammenvevd, påpeker Helland.

– Bedre lærerdekning gir rom for at gode lærere kan gjøre en bedre jobb. Med det enormt omfattende mandatet norske lærere har, er det avgjørende for en god skole at klassestørrelsen står i forhold til det ansvaret vi som samfunn legger på læreren, påpeker han.

Les mer: – For mange elever per lærer
Les mer: Etterlyser mer nysgjerrighet i skolen

3. Skolene må få konsentrere seg om det som er dens klassiske oppgaver, nemlig undervisning og læring.

Ett av tiltakene for å få til dette er at skolen får ressurser til å ansette fagpersoner med sosialfaglig kompetanse og som samhandler med læreren om det psykososiale klasse- og skolemiljøet.

Det vil si at flere yrkesgrupper i skolen jobber med elevene. Dermed får lærerne mer tid til å undervise.

Professor i pedagogikk Kaare Skagen mener det fremmes for mange politiske tiltak der skolen blir satt til å tjene andre formål enn å formidle kunnskap.

– Noen vil først og fremst bruke skolen til å skape mer likhet og samvær i befolkningen. Nødvendige deler av en god skole slik som eksamen og karakterer blir dermed svekket fordi faglige forskjeller ikke er ønskelige, sier Skagen.

Les mer: – Slipp læreren fri fra papirmølla

4. Digitaliseringen må komme under lærerens kontroll.

I dag er det ifølge enkelte skoleforskere i stor grad elevene som kontrollerer Ipader, Iphones og PC-er i klasserommet.

I dag er det i stor grad elevene som kontrollerer Ipader, Iphones og PC-er i klasserommet.

– Det er fyldig forskningsdokumentasjon på at elever med mye skjermtid ikke lykkes godt på skolen. Bruk av digitale medier må underordnes arbeidet med kunnskap i skolefagene, påpeker professor Kaare Skagen.

5. Norsk skole bør drive mer opplæring i kritisk tenkning.

Høyskolelektor Tarjei Helland understreker at norsk skole bør bli langt mer systematisk i hvordan vi trener elevene i kritisk tenkning.

– Vi har forskning som viser at cirka 80 prosent av lærere i Norge mener det viktigste med demokratiopplæringen i skolen er å utvikle elevenes kritiske tenkning og forberede dem på fremtidig samfunnsdeltakelse. Men de samme lærerne forteller at det er slett ikke det de bruker tiden på. Derimot rapporterer 80 prosent at de bruker mest tid på kunnskapsformidling om hva et demokrati er, forteller han.

– Hvorfor bruker lærerne tiden sin på noe helt annet enn det de mener er viktigst? Dette er noe av det jeg undersøker i mitt doktorgradsarbeid. Foreløpig kan jeg bare spekulere. Skyldes det manglende kompetanse i å drive opplæring som utvikler evne til kritisk tenkning? Skyldes det styringssystemer og målstyringsprinsipper i læreplanverket som favoriserer reproduserende kunnskap, eller skyldes det tidspress og en overlesset læreplan?

– Uavhengig av årsaksforhold er jeg overbevist om én ting. En bedre skole driver mer opplæring i kritisk tenkning. Mye mer, sier Helland.

6. Barns naturlige nysgjerrighet og vitebegjær må stimuleres.

Det kan vi gjøre blant annet gjennom utforskende arbeidsmåter, mener flere skoleforskere. Mer bruk av praktisk-estetiske fag inn i teorifagene kan bidra til å motivere flere elever.

– Arbeidsmåtene i praktisk-estetiske fag for eksempel, kommer lett i skyggen av individualiserte og stillesittende arbeid som er typisk i de teoritunge kjernefagene som lesing, skriving og regning, sier førsteamanuensis i norskdidaktikk Finn Aarsæther.

7. Vi må verdsette praktisk kunnskap på lik linje med teoretisk kunnskap.

Førstelektor Hanne Christensen ved Institutt for grunnskole- og lærerutdanningen er bekymret for at så mange unge ikke mestrer skolehverdagen.

– Vi sier ofte at praktisk kunnskap skal verdsettes på lik linje med teoretisk kunnskap. Jeg etterspør at disse intensjonene nedfelles konkret i planer, ressurser og prioriteringer, sier hun.

Les mer: – Vi kan være stolte av målene for norsk skole

8. Bruke tester for å justere kursen, ikke for å rangere.

Forskerne etterlyser at de nasjonale og internasjonale kartleggingene og testene blir brukt slik de opprinnelig var tenkt, nemlig som styringsredskap for å justere kursen. Ikke som såkalt teach to test-tenkning eller for å rangere skoler.

9. Sikre nasjonale standarder i særskilt språkopplæring for elever med et annet morsmål enn norsk.

– Vi har dessverre mye dokumentasjon på at kommuner og skoler tolker opplæringslovens bestemmelser om særskilt språkopplæring svært ulikt, sier Finn Aarsæther, som er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved lærerutdanningen.

I 2015 konkluderte Kommunerevisjonen i Oslo med at det var stor variasjon mellom skolene når det gjaldt tilbud om tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring. I rapporten stiller revisjonen spørsmål ved om prinsippet om likebehandling av elever blir fulgt når praksisen er så varierende.

10. Barnehage og skole må rette særlig oppmerksomhet mot overgangene i utdanningsløpet.

Disse overgangene kan være utfordrende både faglig og sosialt – særlig for elever som av ulike grunner er sårbare, mener førsteamanuensis Finn Aarsæther.

– Overgangene i utdanningsløpet er et eksempel på et område som er underforsket i en norsk kontekst, sier han.

11. Opplæringen må i mye større grad ta utgangspunkt i elevenes læreforutsetninger, interesser og behov.

– Når elevene opplever at opplæringen ikke er relevant, nyttig eller interessant, skaper det mye demotivasjon og frafall, sier professor Grete Haaland ved yrkesfaglærerutdanningen.

– Det gjelder spesielt elever som har bestemt seg for videre utdanning og yrke, altså mer enn halvparten av elevene som begynner i yrkesfaglige Vg1, som er førsteklasse i videregående skole. Opplæringen kan for eksempel være så generell at de ikke forstår nytteverdien sammenlignet med videre yrkesplaner.

Les mer: – Vi bør ha mer spesialisert opplæring i yrkesfag

12. Yrkesopplæringen må ta utgangspunkt i elevenes interesser og kompetansebehov i det yrket eleven utdanner seg i.

– Jeg mener, på bakgrunn av en god del forskning på feltet, at elever som vet hva de vil utdanne seg til, må få arbeide med yrkesfaget sitt fra første dag i Vg1. Og elever som ikke vet hva de vil, må få prøve seg på ulike yrkesoppgaver. Samarbeid mellom skole og arbeidsliv er helt nødvendig, sier HiOA-professor Grete Haaland.