Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - les mer.
Kan være sammenheng mellom utagerende oppførsel og manglende empati? En veldig liten gruppe ungdommer med bestemte trekk, såkalte CU-trekk, har høy risiko for å utvikle store og sammensatte problemer senere. De risikerer å bli de som står for mye av den alvorlige kriminaliteten i samfunnet.(Foto: Colourbox)
Hvordan oppdager psykologer barn og unge som mangler empati?
En liten gruppe av ungdommer risikerer å stå for mye av den alvorlige kriminaliteten i samfunnet. Nå avslører en ny studie svakheter i et spørreskjema som psykologer og forskere bruker for å finne ungdom som mangler omtanke for andre.
«Jeg bryr meg ikke om hvem jeg skader for å få det jeg vil.»
Disse to utsagnene er hentet fra et spørreskjema rettet mot en liten gruppe av unge. De skal svare på om dette er beskrivelser som passer på dem selv.
Barn og unge med lite empatisk atferd og alvorlige atferdsvansker har det som på fagspråket kalles callous-unemotional eller CU-trekk. Ordet callous betyr ufølsom eller tykkhudet.
Ungdom med CU-trekk har bestemte kjennetegn. De viser lav omtanke for andre, bryr seg lite om hvordan de presterer og viser lite anger eller skyldfølelse.
For å kartlegge disse ungdommene har forskere, psykologer og psykiatere ofte brukt et bestemt spørreskjema. Nå har forskere fra Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) undersøkt hvor hvor pålitelig dette spørreskjemaet er for å finne fram til CU-trekk hos ungdom.
Viktig hvordan spørsmålene stilles
Hvordan spørsmålene i skjemaet blir stilt, har ikke overraskende stor innvirkning på hvilke svar forskerne får.
Det er stor forskjell på de to utsagnene i toppen av artikkelen og disse to:
«Jeg føler meg dårlig eller får dårlig samvittighet når jeg gjør noe galt.»
«Jeg forsøker ikke å såre andres følelser.»
– I vårt utvalg er det lettere for både foreldre og ungdom å være uenig i at ungdommen er et dydsbarn enn å være enig i at ungdommen mangler omtanke og følelser, sier Dagfinn Mørkrid Thøgersen, stipendiat ved NUBU og førsteforfatter bak studien.
Svarer de sant?
Thøgersen forklarer at det går en debatt blant fagfolk om man kan stole på at ungdom rapportere «sant» i denne type spørreskjema.
Noen fagfolk argumenterer med at disse ungdommene ikke bryr seg om negative konsekvenser eller hva andre tenker – og at de derfor svarer sannferdig. Andre mener at disse ungdommene ikke har skrupler med å lyve, og derfor svarer falskt – fordi det vil være til deres fordel.
Thøgersen sier at det derfor er viktig å også bruke svar fra lærere og foreldre, når man skal vurdere om unge har CU-trekk.
De fleste forstår når de gjør noe galt
Studien hentet deltakere fra et forskningsprosjekt med 160 ungdommer og familiene deres som deltok i behandlingsmetoden Funksjonell familieterapi, FFT.
Annonse
De som deltok var ungdom i alderen 11-19 år som var i faresonen for en eller flere av følgende atferdsproblemer: kriminalitet, aggressiv eller voldelig oppførsel, verbal aggresjon eller trusler, skulking, problemer på skolen eller misbruk av narkotika eller alkohol.
Om ungdom har utagerende oppførsel eller atferdsproblemer så betyr ikke det i seg selv at de er ufølsomme ovenfor andre mennesker.
Tvert imot forstår de aller fleste ungdommer med atferdsproblemer at de gjør noe galt, og de kan angre seg.
Men det en veldig liten gruppe ungdom med CU-trekk som har høy risiko for å utvikle store og sammensatte problemer senere. De kan komme til å stå for mye av den alvorlige kriminaliteten i samfunnet.
Dagfinn Mørkrid Thøgersen.(Foto: NUBU)
Gode tiltak med riktig vurdering
Fagfolk er ikke sikre på hva som er den beste måten å vurdere CU-trekk, slik at de kan fange opp disse ungdommene.
Studien ved NUBU handler om kvaliteten på et skjema som er mye brukt internasjonalt og om det fungerer i norsk sammenheng. De har særlig sett på hvor pålitelig spørreskjemaet er.
– Våre funn tyder på at kortversjonen av spørreskjemaet passer best for norske ungdommer, sier Thøgersen.
Det er viktig å få en pålitelig vurdering av CU-trekk, slik at ungdommene får riktige tiltak.
Forskning på yngre barn som viser slike trekk antyder at barna har nytte av en positiv foreldrestil med fokus på ros og oppmuntring.
Blant ungdommer er det gjort lite forskning på hva som virker best.
Ungdom, foreldre og lærere svarer ulikt
Annonse
– Vi må være oppmerksomme på at det er lite samsvar mellom hva ungdom, foreldre og lærere svarer på spørreskjemaet, påpeker Thøgersen.
Det kan skyldes flere ting:
For det første har ungdommen, foreldrene og lærerne hvert sitt perspektiv. Foreldrene og lærerne kjenner ikke ungdommene på samme måte. Det kan hende at lærerne har en mer objektiv vurdering av ungdommen.
Det kan hende at ungdommene ikke svarer helt ærlig på spørsmålene, fordi de skjønner at svarene deres ikke vil være sosialt akseptable. Det kan også hende at ungdom og foreldre har ulike syn på ungdommens mentale helse.
Thøgersen sier at resultatene fra studien er en viktig påminnelse om at vurderinger av alvorlige emosjonelle problemer som baserer seg på spørreskjema ofte kan variere på tvers av informanter.
Studien vil også kommer til nytte på andre måter, blant annet som et grunnlag for å bruke spørreskjemaet på beste mulige vis.
Spørreskjemaet som ble undersøkt i studien heter The Inventory of Callous-Unemotional traits (ICU) og er utviklet av Paul Frick.
Studien brukte et forskningsdesign bestående av mange informanter og undersøkte validiteten til tre ulike versjoner av ICU: selv-rapportering (ungdommens beskrivelse av seg selv), og foreldre- og lærerrapportering (om ungdommen).
Ungdommene i studien besto av 86 gutter og 74 jenter i alderen 11 til 18 år.
Videre forskning
Dagfinn Mørkrid Thøgersen er i gang med et nytt forskningsprosjekt i samarbeid mellom NUBU, TrygFonden, VIVE og Syddansk Universitet. Målet her er å se hvilken effekt CU-trekk har på behandlingsresultatene i behandlingsmetoden Funksjonell familieterapi, FFT.
