Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - les mer.

Flere norske barneskoler har innført PALS, en modell som skal skape et bedre læringsmiljø. I en ny studie har forskere sett på hvilke effekter disse tiltakene har. (Foto: Kzenon / Shutterstock / NTB scanpix).
Flere norske barneskoler har innført PALS, en modell som skal skape et bedre læringsmiljø. I en ny studie har forskere sett på hvilke effekter disse tiltakene har. (Foto: Kzenon / Shutterstock / NTB scanpix).

Tiltak i barneskolen ga mindre bråk i 7. klasse

Barna fikk støtte og anerkjennelse av læreren og lærte at brudd på god oppførsel får konsekvenser. Nå har forskere undersøkt hvilken forebyggende effekt disse tiltakene har.

Publisert

I en ny studie har forskere sett på effekten av en tiltaksmodell i skolen som skal skape et mer positivt miljø.

Denne modellen kalles PALS og står for «Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling». Mer enn 240 norske barneskoler har allerede innført tiltaksmodellen. Den skal blant annet forebygge problematferd og skape en bedre kultur for læring på første til sjuende trinn.

Eksempler på tiltak er at lærere skal bli flinkere til å støtte og anerkjenne elevene, elevene undervises i forventet oppførsel, og at brudd på god oppførsel får konsekvenser som på forhånd er klargjort med elevene.

PALS er en norsk tilpasning av en amerikansk modell. Den er videreutviklet og tilpasset norske forhold av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU).

Resultater fra tidligere studier har vist at PALS har positive effekter etter tre års innføring på atferdsproblemer, inkludering, klassemiljø, samt på lærernes daglige praksis og opplevelse av mestring.

FAKTA OM PALS

PALS er en norsk tilpasning av School-Wide Positive Behavioral Intervention and Support (SW-PBIS) som er utviklet ved blant annet Universitetet i Oregon.

Så på effekten i 7. og 8. klasse

Nå har forskere fra Frisch-senteret i Oslo, NUBU, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Universitetet i Oslo brukt nasjonale registerdata for å undersøke om PALS også kan ha andre effekter.

Alle grunnskoler, med unntak av ungdomsskoler, i Norge inngår i studien, inkludert alle som hadde innført PALS på barneskolen i perioden 2002-2012. Dette gjaldt ni prosent av skolene. De første resultatene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Psychology.

I denne artikkelen så forskerne på om det var mulig å spore noen virkninger av PALS på siste trinn av barneskolen. Faktorene de så på var:

  • Utbredelse av bråk i klasserommet og mobbing
  • Skolefaglige prestasjoner, altså nasjonale prøver i 8. klasse, og trivsel på skolen
  • Andel elever som får hele/deler av undervisningen utenfor ordinær klasse

Mindre bråk og uro

Problematferd i skoler kan ha skadelige kort- og langtidsinnvirkninger på både hvordan elever fungerer sosialt, trivsel og skoleprestasjoner.

Mari-Anne Sørlie er forsker ved NUBU og medforfatter på den nye studien. (Foto: NUBU).
Mari-Anne Sørlie er forsker ved NUBU og medforfatter på den nye studien. (Foto: NUBU).

– Vi fant at det var noe mindre bråk og uro i 7. klasser i PALS-skoler enn på barneskoler som ikke har implementert PALS. Resultatene understøtter derfor tidligere forskning på PALS, forteller medforfatter og forsker ved NUBU, Mari-Anne Sørlie.

Det ble ikke funnet andre signifikante effekter. Det betyr at det ikke ble funnet klare forskjeller i skoleprestasjoner, trivsel eller mobbing mellom elever fra PALS-skoler og elever som hadde gått på andre barneskoler. Men dette var heller ikke å forvente klare effekter på disse områdene ut fra modellens målsetting, innhold og strategier, eller ut fra tidligere forskning, forklarer Sørlie.

Viktige erfaringer

Studien er den aller første landsdekkende registerstudien som tar for seg effekter av PALS. Slik er det et eksperiment i seg selv, som kan gi viktige erfaringer for fremtidig tiltaksforskning, ifølge forskerne.

– Men samtidig erfarte vi at tilgangen på relevante variabler i registerdataene er høyst begrenset. De matcher i liten grad hva PALS-modellen har som uttalte målsettinger. Det er også grunn til å sette spørsmålstegn ved hvor sensitive for endring de få, aktuelle problematferdsvariablene er.

Supplerer tidligere forskning

Da de gjennomførte studien, benyttet forskerne seg av DiD-designet (difference-in-difference). Dette gjorde det mulig å kontrollere for seleksjonsskjevheter og trender som er felles for andre skoler. Skjevhet i seleksjonen er for eksempel at de skolene som velger PALS i utgangspunktet er forskjellige fra andre skoler.

– De begrensede effektene kan skyldes at mange av kontrollskolene innførte andre forebyggende programmer, som også hadde en viss effekt, og at PALS bare ble implementert tilstrekkelig i 30 prosent av barneskolene.

Uten høy kvalitet og troskap til modellen når den innføres, blir effektene i beste fall små og kortvarige, ifølge tidligere forskning.

– Studien er for øvrig den første som presenterer resultater knyttet til mulige effekter av PALS på skoleprestasjoner og mobbing i Norge, avslutter Sørlie.

Referanser:

Borgen, N. T., Kirkebøen, K. J., Ogden, T., Raaum, O., & Sørlie, M-A. (2019). "Impacts of school-wide positive behaviour support: Results from National Longitudinal Register Data." International Journal of Psychology, 08. april 2019. Sammendrag.

Sørlie, M-A., & Ogden, T. (2015). School-Wide Positive Behavior Support – Norway. Impacts on problem behavior and classroom climate. International Journal of School & Educational Psychology, 3,202−217. doi:10.1080/21683603.2015.1060912

Sørlie, M-A., Ogden, T., & Olseth, A. R. (2016). Examining Teacher Outcomes of the School-Wide Positive Behavior Support Model in Norway: Perceived Efficacy and Behavior Management. Sage Open, April–June 2016, 1–13. doi:10.1177/2158244016651914

Artikkelen er oppdatert 12.06.19.