Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - les mer.
Målet med behandlingen i PMTO-metoden er at foreldre og barn gjenoppretter en positiv relasjon. (Illustrasjon: Colourbox)
Foreldretrening har fungert godt i 20 år i Norge
For 20 år siden innførte Norge den forskningsbaserte behandlingsmetoden PMTO for å hjelpe barn og unge med atferdsvansker. En ny studie viser at implementeringen er vellykket.
Det har gått 20 år siden behandlingsmetoden Parent Management Training – Oregon (PMTO) ble iverksatt i Norge. En ny studie fra Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) viser at implementeringen har vært vellykket gjennom syv generasjoner med PMTO-terapeuter.
Studien er foretatt av Utviklingsavdeling barn ved NUBU i samarbeid dr. Marion Forgatch, en av metodeutviklerne til PMTO.
Behandlingen er for familier med barn som er i ferd med å utvikle, eller har utviklet alvorlige atferdsvansker.
Høy trofasthet til metoden
I denne sammenheng handler implementering om «en planlagt og målrettet prosess med et sett av spesifiserte aktiviteter som skal til for å innføre en bestemt metode eller et bestemt program til praksisfeltet».
Det betyr å gjøre det som er nødvendig for at en metode skal virke slik den er ment, også over tid.
– En effektiv og vellykket implementering er en nødvendig forutsetning for å oppnå positive resultater av en behandling, også for familier med barn med atferdsvansker, sier Elisabeth Askeland fagdirektør for Utviklingsavdeling barn ved NUBU.
Resultatene viser en vedvarende høy trofasthet til metoden gjennom syv generasjoner med PMTO-terapeuter. Dette på tross av at metoden er spredd til mange tjenester, økt mangfold i terapeutenes utdannelsesbakgrunn og et skifte i rekruttering fra spesialisttjenestene til kommunale hjelpetjenester.
Elisabeth Askeland, fagdirektør for Utviklingsavdeling barn ved NUBU, har nå data som viser at overføringen fra metodeutviklerne i USA til en nasjonal implementering i stor skala i Norge har gått bra. (Foto: NUBU)
Sentrale forutsetninger for å lykkes med implementering
Askeland har ledet den nasjonale implementeringen av PMTO siden oppstarten i 1999.
Sammen med et nasjonalt implementeringsteam har hun gjennom de siste 20 årene bygd opp PMTO-kompetanse i både statlige og kommunale hjelpetjenester for barn og unge.
Formålet med studien var å vurdere overføringen av PMTO fra metodeutviklerne i USA til en nasjonal implementering i stor skala i Norge.
– Har vi lykkes med å opprettholde kvaliteten på opplæringen slik at behandlingen blir levert etter metodens prinsipper? Fortsetter terapeutene å anvende metoden? Hvor mange av tjenestestedene opprettholder et tilbud til familier over tid? Dette er noen av spørsmålene som denne studien forsøker å besvare, forteller hun.
Hva er PMTO?
PMTO er et behandlingstilbud for foreldre med barn i alderen 3 til 12 år som har eller står i fare for å utvikle alvorlige atferdsproblemer. Formålet er å trene foreldre i sentrale foreldreferdigheter som kan forebygge, redusere eller stoppe atferdsproblemer hos barn og unge.
Kilde: NUBU
Fire sentrale forutsetninger for en vellykket implementering (forskerne kaller dette implementeringsutfall) ble testet: opptak, bærekraftighet, rekkevidde og trofasthet til metoden.
Deltakerne i studien var 521 kandidater som deltok i opplæringen av metoden frem til 2017.
Av disse som utgjorde de syv første generasjonene av PMTO-terapeuter, ble 491 offisielt godkjent og sertifisert som PMTO-terapeuter.
Utviklerne fra USA lærte opp den første generasjonen. Det norske implementeringsteamet sto for opplæringen av de neste seks generasjonene.
Viktige suksessfaktorer for implementering av PMTO i Norge
Annonse
Implementeringen av PMTO i Norge har vært en del av en langsiktig plan, initiert av Barne- og familiedepartementet og Helse- og sosialdepartementet, for å bygge opp kompetanse på atferdsvansker hos barn i statlige og kommunale hjelpetjenester. Rundskriv Q- 16/2001 handler om implementering av metoden i Norge.
Den grundige kvalitetssikringen av metoden og departementenes vilje til å forplikte seg til en langsiktig implementeringsplan mener Askeland har vært viktige premisser for de positive resultatene.
En annen suksessfaktor har vært opprettelsen av et nasjonalt implementeringsteam. Dette består av et sentralt team og fem regionale team som kontinuerlig har sørget for rekruttering og opplæring av terapeuter, veiledere og undervisere. De har også kvalitetssikret implementeringen i alle regioner.
– De mest kvalifiserte terapeutene fra første generasjon ble rekruttert til å være en del av det nasjonale implementeringsteamet. Disse hadde en vesentlig rolle i spredningen av metoden, da de lærte opp og veiledet de neste generasjonene med PMTO-terapeuter, forteller Askeland.
– Fra hver generasjon har det nasjonale teamet for implementering valgt ut de mest kompetente til å bli kursledere og veiledere for neste generasjon. På denne måten har kapasiteten økt og infrastrukturen er blitt styrket for å opprettholde den videre spredningen, sier hun.
Det er også utarbeidet et omfattende kvalitetssikrings- og støttesystem rundt terapeuten etter endt opplæring. Dette består blant annet av årlige obligatoriske aktiviteter for vedlikehold, som filmbasert gruppeveiledning og seminar med fordypning i PMTO.
Muligheten for å videreutvikle seg som terapeut gjennom veiledning, og fordype seg i ulike temaer knyttet til behandlingen antas å være viktig for å opprettholde terapeutenes kompetanse og motivasjon til å arbeide med metoden over tid.
Grafer som viser hovedresultater:
Økt mangfold av steder og fagrupper: Søylene viser antall terapeuter ansatt i spesialisttjenester og kommunale hjelpetjenester per generasjon. Første steg i implementeringen av behandlingsmetoden var å etablere PMTO-kompetansen i spesialisttjenestene for barn og unge.
Strategien var å bygge opp en gruppe av terapeuter regionalt som så skulle lære opp og veilede terapeuter i kommunale tjenester.
I tråd med implementeringsplanen førte dette gradvis til et økt mangfold av tjenester og faggrupper som tilbyr metoden.
Trofaste til metoden: Denne grafen viser at terapeutene skårer høyt på trofasthet til metoden. Trofasthet til metoden handler om i hvilken grad en metode utøves i tråd med metodens prinsipper. I denne studien ble trofasthet til metoden vurdert fra 1 964 filmopptak av kandidatenes terapeutiske arbeid med familier.
Jevn fornyelse: Resultatene viser et jevnt opptak av terapeuter og tjenestesteder som har ønsket å tilby metoden siden første opplæringskull. Totalt har 94,2 prosent av de 521 deltakerne fullført opplæringen med sertifisering. I gjennomsnitt arbeider terapeutene ni år med PMTO, og 64 prosent er fortsatt utøvende i 2018.
Studien er foretatt av fagdirektør Elisabeth Askeland, assisterende fagdirektør Anett Apeland og spesialkonsulentene Marit Reer og Anette A. Grønlie, ved Utviklingsavdeling barn NUBU, i samarbeid med dr. Marion Forgatch. Forgatch er en av metodeutviklerne av PMTO. Hun har en lang karriere som seniorforsker ved Oregon Social Learning Center og fungerer i dag som forskningsdirektør ved Implementation Sciences International Inc.
