Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.

Ny forskning om barnevernet viser at innføringen av standardiserte verktøy ikke nødvendigvis fører til en lik praksis.

Standardisert barnevern er ingen garanti for lik praksis

Dette løser ikke utfordringene i barnevernet.

To standardiserte verktøy er innført i barnevernet: En kartleggingsmal som blir brukt i barneverntjenestens undersøkelse og et veiledningstiltak som er et tilbud til foreldre.

En ny studie viser at de nye verktøyene utfordrer barnevernets praksis fordi det oppstår nye regler for hvordan ansatte kan utføre sitt daglige arbeid

Det fører dessuten til at psykologisk kunnskap blir favorisert og dermed en innsnevring av kunnskapsgrunnlaget.

De nye verktøyene utfordrer barnevernets skjønnsutøvelse, noe som endrer profesjonsrollen.

Marina Snipsøyr Sletten ved Høgskolen i Østfold har undersøkt effektene av standardiserte verktøy i barnevernet.

Studien er basert på observasjoner i to barneverntjenester og intervjuer med 49 barnevernsansatte, deriblant ledere. Forskeren har også analysert dokumenter for å finne ut hvordan verktøyene brukes i praksis av de barnevernsansatte.

Høgskolelektor Marina Snipsøyr Sletten står bak en fersk studie om barnevernet.

Transparent, men ikke likt

Ifølge studien er tilpasser de barnevernsansatte verktøyene til egen praksis gjennom faglig og etisk skjønnsutøvelse.

De ansatte opplever god støtte i verktøyene, som bidrar til økt kompetanse og at de blir tryggere i sin profesjonsrolle. Dette fører igjen til at ansatte i barnevernet opplever økt legitimitet utad.

Deler av barnevernets arbeid blir altså mer transparent eller gjennomsiktig, ved at prosessen standardiseres.

– Men standardisering bidrar ikke nødvendigvis til mer lik praksis, påpeker Snipsøyr Sletten.

Forskeren peker på at det oppstår nye regler for praksis for hva en skal fokusere på, hvor risiko og emosjonell omsorg er særlig vektlagt. I tillegg oppstår det regler for hvordan arbeidet skal systematiseres. Dette gjør at barnevernets arbeidsprosess standardiseres.

One size fits all - eller?

Det kommer også frem i studien at kunnskapsgrunnlaget innsnevres ved at den psykologiske kunnskapen som er nedfelt i standarden, favoriseres.

– Dette kan bidra til man tolker alt i lys av psykologisk perspektiv og man står dermed i fare for å adoptere en slags «one-size-fits-all»-norm. Kompleksiteten i barnevernets arbeid fordrer bruk av ulike kunnskapsperspektiv. Det kan dermed argumenters for at standardisering ikke sikrer bruk av et bredt kunnskapsgrunnlag, forklarer Snipsøyr Sletten.

Ifølge forskeren er det holdepunkter for at barnevernsarbeiderens skjønnsutøvelse og ekspertkunnskap, utfordres ved bruk av standardiserte verktøy.

– Dette bidrar igjen til en dreining av profesjonsrollen mot en mer regelbasert praksis, sier hun.

Kan påvirke innsatsen til barn og familier

Kravene om standardisering har økt de siste årene, både innenfor sosialt arbeid generelt, men også spesielt for barnevernet.

Forskeren mener funnene i studien gir viktig kunnskap om hvordan bruk av standardiserte verktøy faktisk kan bidra til å øke kompetansen til barnevernsansatte. Dette vil kunne ha en positiv innvirkning på barnevernets beslutningsprosess og innsatsen til barn og familier.

– Til tross for dette viser studien hvordan økt bruk av standardisering kan være problematisk for et komplekst felt som barnevernet der man ved standardisering står i fare for ikke å ivareta mangfoldet og den enkelte, sier Snipsøyr Sletten.

Hun påpeker at dette er viktig kunnskap for praksisutøverne så vel som beslutningstakere på et mer overordnet nivå.

Vet for lite om effektene

Ifølge forskeren viser funnene både et nyansert bilde av positive følger ved bruk av standardisere verktøy og hvilken konsekvenser en slik utvikling kan få for barnevernet.

Snipsøyr Sletten mener det er grunn til å tro at standardiserte verktøy ikke nødvendigvis bidrar til lik praksis. Og at man står i fare for at praksis baseres på en snever kunnskapsbase.

Hun understreker at funnene i studien ikke nødvendigvis gjør at man skal avvise bruk av standardiserte verktøy i barnevernet,

– Men et sentralt spørsmål en bør spørre seg når man vurderer bruk av nye verktøy, er hvilken kunnskap verktøy forfekter. Hva ønsker man å oppnå ved å ta i bruk ulike standardiserte verktøy og hva er ulempene? spør Snipsøyr Sletten.

Hun sier det er behov for ytterligere kunnskap på området. Barnevernet bruker ulike typer standardiserte verktøy eller metoder, men effekten av dem vet man per i dag ikke nok om.

Referanse:

Marina Snipsøyr Sletten: Standardised practice in Norwegian child welfare services: How standardisation influences professional practice in child welfare services. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger, 2021.

Powered by Labrador CMS