Jo flere eldre vi blir, jo mindre penger brukes på hver av de eldre. De eldre får heller ikke drahjelp fra barna sine, viser en fersk studie.

Hvordan kan de eldre få en viktigere stemme i politikken?

De kan ikke stole på hjelp fra den yngre generasjon, men må ivareta egne interesser, mener Sørensen og Rattsø.

Generasjonskonflikt

Eldrebølgen er blitt et tema i alle industrialiserte land. De eldre krever omsorg og helsetilbud og vil forsyne seg kraftig fra samfunnskaken gjennom pensjonene.

Kampen om plass på offentlige budsjetter vil bli stadig hardere.

Pengekravene fra de eldre kan skyve ut andre hensyn, spesielt utgiftene til barnehager og skoler.

Dermed er det også duket for en generasjonskonflikt. Alle aldersgrupper ønsker mer ressurser til velferdstjenester.

I Norge er dette i stor grad en strid innenfor kommunenes budsjetter. Kommunene ordner barnehage og grunnskole for de yngre og omsorg og helsetilbud til de eldre.

Gråhåret makt

Professor Rune Sørensen ved Handelshøyskolen BI har sammen med professor Jørn Rattsø gjennomført en omfattende studie av hvordan eldrebølgen, den gråhårede makten, vil påvirke tjenestetilbudet i kommunene.

Samfunnsforskernes analyse omfatter samtlige 434 kommuner ved utløpet av analyseperioden. Resultatene offentliggjøres i en fersk bok om lokaldemokratiet i Norge.

Professorene finner at endringer i aldersstrukturen i befolkningen blant annet fører til forandring hos politikerne som bestemmer tjenestetilbudet.

Mindre per person

Store aldersgrupper får mindre utgifter per person til sine aldersbetingede tjenester.

Dette er tilfelle både for barnehage, skole og eldreomsorg. Effektene er ganske store.

De er også i samsvar med internasjonale studier som tilsier at pengebruken til omsorg per eldre vil tape på at eldrebølgen kommer.

“Eldrebølgen vil antagelig gi lavere utgifter per eldre i eldreomsorg”, konkluderer forskerne. Selv om utgiftene til eldre vil ta en større del av samfunnskaken, kan det altså bli mindre på hver enkelt når de blir mange av dem.

“Alle” støtter de eldre

Sørensen og Rattsø har også undersøkt i hvilken grad innbyggerne i norske kommuner bryr seg om velferden til andre famileimedlemmer (familiealtruisme).

De fleste velgerne sier de ønsker større økning for eldreomsorg enn barnehage og skole. Og politikerne følger opp med fagre ord og løfter. Det finnes vel knapt noen politiker som ikke vil bruke mer til de eldre.

“Selv unge og middelaldrende ønsker større utgiftsøkning for eldreomsorg. De eldre omfattes av en mer allmenn altruisme enn andre grupper”, fremholder Sørensen og Rattsø.

Dette vil likevel ikke være tilstrekkelig til å sikre nivået på omsorgen når eldrebølgen kommer.

De eldre taper på eldrebølgen

Gjennom de senere årene er det barnefamiliene som har slått gjennom, med kontantstøtte, bedre barnepermisjoner og barnehageutbygging.

De politiske partiene har ifølge forskerne i første rekke rettet seg mot unge velgere med liten partilojalitet.

“De eldre kan ta tapt fordi de er stivnet fast i sine gamle partivalg. De blir da mindre viktige i politikken”, påpeker Sørensen og Rattsø.

Liten hjelp fra barna

Innbyggere i alle aldersgrupper sier de vil prioritere eldreomsorg høyt. Men når vi blir spurt om hva vi gjør i praksis, når likevel ikke de eldre opp. Eldre innbyggere kan ikke vente mye politisk støtte fra familiemedlemmer.

“Unge og middelaldrende velgere bidrar primært til økte utgifter for barna sine, men ikke for foreldrene sine”, påpeker Sørensen og Rattsø i sin analyse.

“Siden de gråhårede ikke får særlig hjelp fra barna sine, må de ivareta sine egne interesser. Vårt råd til eldre må bli at de viser mindre partilojalitet og signaliserer større vilje til partibytte”, sier Sørensen og Rattsø.

Referanse:

Rattsø, Jørn og Sørensen ,Rune (2009): Gråhåret makt og kommunale budsjetter: De eldre må stole på seg selv. Bokkapittel i Sagli, Jo (red): ”Det nære demokratiet . lokalvalg og lokal deltakelse”, Abstrakt forlag.