Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen i Volda - les mer
– Berekraft i barnehagen må vere meir enn søppelsortering
I norske barnehagar skal berekraft vere eit gjennomgåande tema og verdigrunnlag. Men barna lærer ofte berre å rydde avfall, viser forsking.
– Det overraskar meg litt at barnehagane har ei veldig eindimensjonal forståing av berekraft, fortel forskar Jan Håkon Vikane ved Høgskulen i Volda (HVO).
Saman med kollega og professor Torhild Høydalsvik har han forska på korleis tilsette i barnehagar jobbar med og tolkar omgrepet berekraft.
– I barnehagane er dei først og fremst flinke til å kjeldesortere og plukke søppel på tur. Andre viktige sider ved berekraft forsvinn lett i bakgrunnen, slik som verdiar og haldningar, moglegheiter for framtida og naturen som leikearena, seier Vikane.
Må styrkje utdanninga for å løfte temaet
I ein vitskapleg artikkel har Vikane og Høydalsvik undersøkt kva forståing barnehagelærarar har av omgrepet berekraft. Vidare har dei sett på korleis dette blir konkretisert i praktiske aktivitetar.
I tillegg til at dei to forskarane har avdekt ei snever forståing av berekraft, ser dei at det viktige temaet er lite synleg i både vekeplanar og ulike personalmøte.
Utdanningane må derfor endrast mykje. Slik kan barnehagane bli betre rusta til å jobbe breiare med berekraft, konkluderer forskarane.
– Vi skal ikkje berre rette peikefingeren mot barnehagane, for dei gjer også veldig mykje bra. Vi må løfte i flokk for å heve nivået på berekraft i undervisninga. Denne forskinga skal vere med og styrkje lærarutdanningane våre for å få det til, understrekar Høydalsvik.
Meir berekraft i dialog med barna
Behovet for ei berekraftig utvikling har vore på samfunnsagendaen i snart førti år. I norsk barnehage har dette vore eit uttalt verdigrunnlag i rammeplanen sidan 2017.
Men kor handgripeleg er eigentleg omgrepet berekraft i kvardagen? Blir det helst eit festtale-ord?
– Fleire barnehagelærarar fortel oss at berekraft er vidt og vanskeleg, og at dét avgrensar kva undervisningsopplegg dei lagar. Ein innfallsvinkel kan vere å involvere barna meir direkte i aktuelle problemstillingar. Slik kan dei skape seg meiningar som kan munne ut i konkrete handlingar seinare i livet, meiner Vikane.
Dei to forskarane meiner nøkkelen er å skape handlingskompetanse hos barna: at dei får kunnskapar, ferdigheiter og haldningar til å løyse problem og oppgåver sjølve.
Lærer berekraft med grøne fingrar
Men kva kan skape slik handlingskompetanse? Vikane har eit krondøme: grønsaksdyrking.
– Mange barnehagar har gode erfaringar med dyrking som ein del av praksisen sin. Dette burde også vore ein del av utdanninga av barnehagelærarar.
Vikane forklarer at dyrking kan romme enormt mykje innan berekraft.
– Barna kan lære om samspelet i naturen gjennom til dømes kompostering. Dei må samarbeide med kvarandre og ta vare på og bry seg om plantane. Dei får eit utbyte med verdi og betydning. Vidare kan dei lære om rettferdig fordeling av ressursar på jorda – og det er jo dette berekraft eigentleg handlar om, både i dag og for framtida, utdjupar han.
Ikkje lett, men desto viktigare
– Vi må få fram kor viktig det er å fremje og meistre berekraft, i lys av kva globale utfordringar barna våre arvar.
For det må ei endring til. Det er det ikkje tvil om, seier Vikane og får støtte av forskarkollega Høydalsvik:
– Ja, det må ei radikal endring til her, både i undervisninga og samfunnet. Men dette er ikkje lett. Ein må gi skular og barnehagar tid til å finne si form. For berekraft er ikkje ein type kunnskap du «har lært ein gong», men eit felt i utvikling – og samtidig noko som må engasjere både hovudet og hjartet.
Referanse:
Jan H. Vikane og Torhild Erika L. Høydalsvik: Teachers’ expressed understandings concerning sustainability in the Norwegian ECE context. Environmental Education Research, 2023. DOI: 10.1080/13504622.2023.2273785
Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen i Volda
Høgskulen i Volda er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
