– Kos deg i advents- og juletida med å forevige gode minner med barna med kamera. Vi er ikke ute etter å skremme folk, men vi blir glade hvis vi kan hjelpe voksne til å være bevisst på hva de deler av bilder og videoer av egne og andres barn, sier førsteamanuensis Ellen Lexerød Hovlid ved Høgskulen i Volda.

Sammen med kollega og høgskolelektor Ingvild Sande Lillebø har hun sett nærmere på deling av barnebilder i sosiale medier.

De er begge jurister og mødre og vet at balansegangen mellom hva en har lyst til å dele av barn i sosiale medier og hva en har lov til, ikke er enkel.

Lovverket er heller ikke helt tydelig på dette – noe vi skal komme tilbake til.

Dømt for deling

I november 2019 avsa Høyesterett en historisk dom om hva foreldre kan utlevere om egne barn.

En kvinne ble dømt til 12 000 kroner i bot for å ha brutt straffeloven § 267, som omhandler privatlivets fred. Dette var i forbindelse med en barnevernssak hvor kvinnen hadde mistet omsorgsretten for dattera si.

Kvinnen hadde laget en Facebook-gruppe som skulle være med på å tale hennes sak og gi henne omsorgsretten for dattera tilbake. I gruppa, som på et tidspunkt hadde om lag 5000 følgere, publiserte kvinnen bilder og videoklipp som viste dattera i sårbare situasjoner, blant annet der hun gråt.

I tillegg publiserte kvinnen brev fra barnevernstjenesten med svært sensitiv informasjon om barnet og barnevernssaken og referat fra samtaler mellom mor og datter med utgangspunkt i barnevernssaken.

Hverdagslivet er privat

– Dette er en viktig dom som trekker opp en del grenser. Kvinnen ble dømt for å dele svært private og sensitive sider ved dattera. Selv om det hun gjorde var av alvorlig karakter, viser denne dommen at det er mulig å bli dømt for å ha delt bilder, videoer og annen sensitiv informasjon om egne barn i sosiale medier, sier Lillebø.

De er påpasselig med å påpeke at høyesterettsdommen ikke sier noe om hva som er lov å dele av barn i de mindre alvorlige og hverdagslige tilfellene, som det er mange av på sosiale medier.

– Det betyr ikke at en må ha delt sensitiv informasjon om barnet sitt av like alvorlig karakter som i denne dommen for å være på kant med loven. Barn har rett på et privatliv, og det omfatter også hverdagslige opplysninger og bilder.

Barnets beste og ytringsfrihet

Grunnloven § 104 annet ledd sier: «Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Dette hensynet, og barnets rett på privatliv, skal ifølge forskerduoen fra Volda veie tungt når en vurderer å dele bilder og videoer av barn i sosiale medier.

Dette må igjen veies opp mot ytringsfriheten, en rett alle mennesker har – inkludert foreldre, besteforeldre, tanter og onkler som publiserer blinkskudd av barn de har kjær i sosiale medier.

– Vi mener ytringsfriheten innebærer at en bør kunne ha en viss frihet til å fortelle om eget familieliv i sosiale medier, inkludert livet med barna. Men det er på den betingelse at skadevirkningene er små for barnet, seier Hovlid.

– Ikke del dette

Nå som jula er nær og voksne klør i fingrene etter å nappe opp mobiltelefonen fra lomma for å ta bilde og video av de søte små, har forskerne noen eksempler som de mener en bør la være å dele i sosiale medier.

– Tenk nøye gjennom hva slags bilder og videoer du deler – noen er helt klart mer sensitive enn andre. Et halvnakent barn løpende rundt juletreet eller et barn som gråter fordi det ikke har fått det det ønsket seg til jul, er det ikke greit å dele, seier Lillebø.

Det er også viktig å huske på at sosiale medier ofte er en del av offentligheten.

Det skal ikke mye til for at et bilde regnes som delt offentlig i juridisk forstand.

– Hvis det deles med mer enn 20–30 personer, er det offentlig. Og i sosiale medier vil det i mange tilfeller bli delt med flere enn dette antallet, påpeker ho.

Hvor ofte og hvor mye

Selv om de mener at det skal være lov å fortelle litt om familielivet med barna gjennom bilder og videoer i sosiale medier, har det sine begrensninger.

– Hvor ofte og hvor mye innhold en publiserer av barna spiller også inn. Jo oftere en deler, jo større blir inngrepene i privatlivet til barna. Legg heller ut et bilde mindre enn et for mye, seier Hovlid.

– Husk også at et «nei» fra barnet om å publisere veier tungt, minner Hovlid og Lillebø om. De har en enkel setning som kan være grei å ha med seg inn i jula:

– Barn har også rett på et privatliv.

Referanse:

Ellen Lexerød Hovlid og Ingvild Sande Lillebø: Foreldre og barn i sosiale medium – ein kommentar til HR-2019-2038-A. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.18261/issn.0809-9553-2020-03-04-06

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen i Volda

Høgskulen i Volda er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høgskulen i Volda

• 

  Skriving i skulen: – Handskrift kjem ikkje av seg sjølv

• 

  Fekk du 4+ og 5– i karakter? No er det forska på

• 

  – Berekraft i barnehagen må vere meir enn søppelsortering

• 

  Forskere: – Gi elevene rom til å tenke!

• 

  Derfor bør du snakke med barna om maten

• 

  Å sitte i ro i skogen kan være like bra for helsa som å løpe opp en fjelltopp

Se flere saker fra Høgskulen i Volda her