Ved Høgskolen i Volda (HVO) blir det forsket mye på skriveopplæring. Nå har forskerne Pernille Fiskerstrand og Siv M. Gamlem der undersøkt hvilke tilbakemeldinger læreren gir mens andreklassinger skriver egne tekster.

– Generelt kan vi si at lærerne er opptatt av å rette feil i elevenes arbeid, enten elevene skriver for hånd eller på nettbrett. Det gjelder særlig dobbeltkonsonant og stor bokstav etter punktum, sier Pernille Fiskerstrand.

De nyeste funnene stammer fra en delstudie i forskningsprosjektet DigiHand. Der har forskerne gransket skriveopplæringen på 1. og 2. trinn og sammenlignet elevskriving med og uten nettbrett.

Elevene tenker rett, men trenger trening

Når lærerne legger vekt på å rette formelle feil, kan det skyldes innlærte mønster fra egen skolegang. Noen lærere gir elevene litt tid til å tenke, men ofte kommer de likevel for raskt med svaret selv. 

Da mister elevene muligheten til å engasjere seg i vurderingen av teksten. På fagspråket kalles dette evne til selvregulering.

Selvregulering av skriving innebærer at elevene utvikler strategier for å finne styrker og svakheter i sin egen tekst. Dermed lærer elevene å ta ansvar for utviklingen av sin egen tekst gjennom veiledning fra læreren.

– I stor grad handler dette om å gi eleven rom for å sette ord på sine egne tanker og vurderinger av teksten, samt at læreren og eleven sammen diskuterer hva man må gjøre for å utvikle teksten videre, forklarer Fiskerstrand.

I slike læringsprosesser er det sentralt at eleven utvikler en bedre forståelse av sin egen læring og oppgaveløsing.

 – Ofte er elevenes tanker svært gode, men de trenger trening i å formulere seg og bygge selvtillit til å vurdere selv, påpeker Fiskerstrand.

Glimrende eksempler finnes

I studien har forskerne sett spesielt på hvordan bevisste lærere legger til rette for gode læringsprosesser i dialogen med eleven.

– Lærere som er flinke til å støtte elevene i skrivingen, finner vi noen glimrende eksempler på i materialet vårt. Vi ser dette særlig når lærerne har introdusert tydelige vurderingskriterier, sier professor Siv M. Gamlem.

Når elevene får klare kriterier for arbeidet og forstår disse målene godt, gir det dem hjelp til å vurdere egne tekster. Flinke lærere ser og anerkjenner elevens bruk av kriteriene og bygger videre på elevens forståelse.

Nettbrett og gule lapper

En viktig strategi ved selvregulering er å søke hjelp når man står fast. I studien finner forskerne lærere som støtter elevene i strategibruken på ulike måter.

Et eksempel på slik elevstøtte er når elevene skriver på tastatur. Her får de øving i å undersøke sin egen tekst og å lytte til programvarens talesyntese. Slik blir de trent i å sjekke setningene sine gjennom høytlesing – med læreren som støtte.

Et annet eksempel fra studien er en overraskende enkel, men effektiv rutine:  Eleven tør å spørre læreren om å skrive vanskelige ord eller setninger på en lapp til eleven eller på tavlen for alle.

Elevene må få utvikle selvtillit

Et viktig funn i studien er at gode lærere følger opp elevens eget initiativ med å lytte til hva eleven har forstått. De gir også tilbakemeldinger som elevene kan bruke, for å utvikle sin egen tekst. Videre følger de med på hvordan elevene er i stand til å bruke de tilbakemeldingene de har fått.

Forskerne forklarer at å lære å skrive i barneskolen handler i stor grad om å lære å skrive rett. De har derfor stor forståelse for at lærerne vektlegger rettskrivingsregler som dobbeltkonsonant og stor bokstav.

Men for å kunne uttrykke seg gjennom tekst må elevene også ha tro på at de mestrer det. De må oppleve at deres budskap blir verdsatt. 

Kvalitet i skriveopplæringen er derfor viktig på både individ- og samfunnsnivå.

Forskerne sier de vil utfordre lærerne til å slippe litt av kontrollen i situasjoner der de vurderer elevenes tekster. Slik får elevene utvikle selvtillit i vurderingssituasjoner. Skriving er blant de viktigste verktøyene barna lærer på skolen. Skrivemestring er avgjørende for hvilke muligheter barna får videre i livet.

Referanse:

Pernille Fiskerstrand og Siv Gamlem: Instructional feedback to support self-regulated writing in primary school. Frontiers in Education, 2023. Doi.org/10.3389/feduc.2023.1232529

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen i Volda

Høgskulen i Volda er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høgskulen i Volda:

• 

  Skriving i skulen: – Handskrift kjem ikkje av seg sjølv

• 

  Fekk du 4+ og 5– i karakter? No er det forska på

• 

  – Berekraft i barnehagen må vere meir enn søppelsortering

• 

  Husk dette før du deler julebilder av barna

• 

  Derfor bør du snakke med barna om maten

• 

  Å sitte i ro i skogen kan være like bra for helsa som å løpe opp en fjelltopp

Se flere saker fra Høgskulen i Volda her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER